English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 1833 - 301
	(Sist oppdatert 07.nov.2006)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert , (Stadfestet 30.mar.2001 av Odd Øvereng)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	AGRLIM

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Ikke definert	Kalkspat	Hovedmineral (>90%)
	Ikke definert	Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)
	Ikke definert	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Feltspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

O. Ø.: Messingslett kalkspatmarmor tilhører den mektige kalkstein-, dolomitt- og kalkspatmarmorformasjonen i Dunderlandsdalen. Formasjonen er blant de største i landet, og den dekker et areal på 170-175 km². (J.Oxaal, 1919). Messingslettmarmoren er blågrå av farge og grovkrystallinsk med parallell-strykende sjikt med mørk glimmer. Mektigheten på marmorbenken er anslått til 20-30 m. Forekomsten er uten komersiell interesse. I. L: O. Ø. har fått utført flere analyser av kalk fra forekomsten, som ikke er lagt inn i databasen. Tilhører kalkdragene oppover i Dunderlandsdalen. Vanligvis er dette grå kalker og de er relativt urene med høy prosent uløst (2-7 %). Se Almli, Messingslettseter og Skredmoen. Litteratur: Hultin, I. 1971: Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Befaring av Messingslett og Røssvoll marmorforekomster. Rana kommune, Nordland fylke. BA-rapport nr. 4777. Konklusjon: Kalkspatt-marmoren av denne typen har høy mengde uløst (2-7%). Det kan finnes renere benker på opptil 10 m. Det er også tynne dolomitter i enheten med uren kalkspattmarmor. I hovedsak har dette kun interesse som kalk til sement.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Skjæring med svartskifer ved Midstraumen" Foto nr. 2 viser "Skjæring med svartskifer ved Midstraumen"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, Odd; Hultin, Ivar , 1972

	Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland, 1971.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/4;54 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomitt-undersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. I Indre Velfjord er det befart tre kalk- og marmorfelter. Marmoren er for uren, løs og oppsprukket til at industrien kan gjøre nytte av den. To fore- komster i Hattfjelldal kommune ble befart og prøvetatt, med negativt resultat. I Steigen kommune ble også to forekomster befart, begge av dårlig kvalitet. I Herøy kommune ble kalksteinsforekomster på øyene Tenna og Herøy befart. Ingen av forekomstene tilfredsstiller kvalitetskravene til metallurgisk formål. I Alstadhaug kommune ble forekomstene Alteren, Blomsøya og Kvalneset befart, uten positivt resultat. Det anbefales en videre undersøkelse av forekomstene Messingslett og Røss- voll i Rana kommune. Likeledes anbefales videre undersøkelser i Gåslia, Vefsn kommune. Dolomitten her er karakterisert som homogen og av god kvalitet.

---

Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse