English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 1850 - 303
	(Sist oppdatert 07.nov.2006)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert , (Stadfestet 02.apr.2001 av Odd Øvereng)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	AGRLIM

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Geokjemi
		Prøvetaking

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Ikke definert	Kalkspat	Hovedmineral (10-50%)
	Ikke definert	Dolomitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Ikke definert	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Ikke definert	Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)
	Ikke definert	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Ute på Kjårneset går det N-S gående kalksteinsdrag i sjøen. Dragene ligger i et kraftig overdekket område med lavt relieff og er stort sett bare blotlagt i sjøkanten. Kalksteinen i den østligste av dragene, som også er den bredeste (ca. 40 m) er makroskopisk av samme typen som på Nes og Klubben. Foslie (1941) har også antydet en sammenheng mellom disse tre lokalitetene. De forurensende elementene og deres utbredelse er her det samme som i de oven for nevnte lokalitetene. Det er analysert en samleprøve fra dette draget med følgende resultat: 23.3 % CaCO3 og 8.7 % CaMg (CO). Det midterste av kalksteinsdragene, hvis bredde er av størrelsesorden 2-3 m, ble bare tidvis iaktatt inn langs østsiden til Vika. Kalksteinen er her av samme kvalitet som i det østligste draget. Det vestligste av dragene går i sjøen innerst i Vika. Mot øst grenser det opp til en hornblendeskifer. Kalksteinen i dette draget er noe lysere og noe mer grovkrystallinsk enn kalksteinen i de to andre sonene. I tillegg opptrer linser og smale ganger av amfibolitt Ref: OØ 1974: NGU rapp 1251A.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, Odd , 1974

	Befaring av kalksteinsforekomster i Tysfjord kommune, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1251 A;8 sider

Abstrakt:

Opptakten til befaringen var et TV-program hvor representanter fra Tysfjord kommune trakk fram to forekomster i Indre Tysfjord hvor det muligens fan- tes kalkstein av en slik kvalitet at den kunne brukes som tilskudd til en eventuell utvidelse av sementproduksjonen i Kjøpsvik. 1) Klubben; analyseresultatene viser at "kalksteinen" er av meget dårlig kvalitet. En økonomisk utnyttelse synes helt utelukket. 2) Nes; analyseresultater viser at "kalksteinen" også her er av meget dårlig kvalitet. 3) Kjaarnes; analyseresultater sammenholdt med feltobservasjonene tilsier at "kalksteinen" ved Kjaarnes er helt uten økonomisk interesse. 4) Kjærvika; Samme type som ved Kjaarnes. 5) Solhaug; sterkt forurenset av glimmer (helt uinteressant). 6) Straumen; flere hundre meter overfjell gjør forekomsten uinteressant.

---

Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse