English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 1824 - 307
	(Sist oppdatert 24.nov.2006)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 16.feb.2005 av Jan Egil Wanvik)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1953	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Bøckman, K.L.
	1993	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Datering:		Metode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Granoblastisk	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:	180 / 40	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Helgelanddekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Geittindenheten

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Ikke definert	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Ikke definert	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :180 / 40	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

I fjellpartiet øst for Fustvatnet opptrer flere parallelle kvartsittdrag i glimmergneisen og glimmerskiferen tilhørende Geittindenheten i Helgelandsdekkekomplekset. De sonene som ligger nærmest Fustvatnet, i 2-3 km avstand er smale, med 10-30 m mektigheter. Disse lagene repeteres mot øst ved en større synform. Disse sonene ligger i en høyde på 400-600 moh. Kvartsitten er en del forurenset av muskovitt og litt feltspat. Bøckman (1953) tok prøve av noen tverrprofiler av disse kvartsittsonene og i hans analyser er oppgitt Al2O3+TiO2=0.89-1.88%. Forekomstene er for smale og for urene til å ha økonomisk interesse. 1-2 km lengre mot øst opptrer betydelig bredere kvartsitthorisonter, og i følge Svein Gjelle (pers. komm.) er heller ikke disse spesielt rene. Glimmer er også der det viktigste forurensende mineral, som bl.a. forekommer i distinkte parallelle lag og skikt.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse