English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1827 - 303
(Sist oppdatert 07.jul.2004)

Navn på forekomstområde : Skagafjorden
(Objekt Id : 1827,303,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Dønna (1827)
Kart 1:50000: Sandnessjøen (1827-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Markeringspunkt: Lengdegrad: 12.4150430 Breddegrad: 66.0715550
EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 383033 m. Y-koord: 7330298 m.

Materialtype
Hovedtype: Karbonatmineraler Subtype: Kalk

Produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 05.des.2003 av Odd Øvereng)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
AGRLIM

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Datering: Metode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtextur: Båndet Min. fordeling:
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Ikke definert Kalkspat Hovedmineral (50-90%)
Ikke definert Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Glimmer Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det vurderte området ligger ute ved tettstedet Skaga med adkomst via sidevei fra rv. 809. Store arealer av området er dekket av dyrket mark og kulturbeite. Kalkspatmarmoren er derfor bare vurdert i små og spredte blotninger. Kalkspatmarmoren er middels til grovkornet og med en diffus grå bånding. Den grå fargen skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. De mest fremtredende forurensningene er glimmer, kvarts og feltspat. Tilblandingen av forurensningene varierer noe fra blotning til blotning men må karakteriseres som høy. På flere av lokalitetene er det observert tynne amfibolittbånd. Konklusjon: En industriell utnyttelse vil være utelukket ikke bare på grunn av den sterke innblandingen av silikater men også fordi draget i dette området er dekket av dyrket mark og kulturbeite.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider


Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse