English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 1827 - 304
	(Sist oppdatert 15.jan.2019)

Betydning

Offentlig:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Lite viktig , (Confirmed 28.mar.2001 by Odd Øvereng)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	LIME	%

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1972 - 1972	Geochemistry	Company/Institution :NGU
	1972 - 1972	Sampling	Company/Institution :NGU

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Main texture:	Båndet	Min. distribution:

Main grain size:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Helgeland Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Not defined	Calcite	Major mineral (>90%)
	Not defined	Quartz	Subordinate mineral (1-10%)
	Not defined	Mica	Subordinate mineral (1-10%)
	Not defined	Dolomite	Subordinate mineral (1-10%)
	Not defined	Graphite	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Pyrite	Accessory mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Det befarte området Kobberdal - Sandåker ligger på sydvestsiden av Løkta. På de geologiske kartbladene Dønna 1:50.000 og Nesna 1: 50.000 dekker kalkspatmarmor store partier i området fra sjøen ved Kobberdal til Sandåker. Feltobservasjonene bygger på små og spredte blotninger. Bergartene i området stryker tilnærmet ØNØ-VSV med et fall mot sydøst som svinger mellom 30° og 40° . Store områder av kalkspatmarmoren er dekket av dyrket mark og kulturbeite. Kalkspatmarmordraget er splittet opp av et stort antall konkordante gneishorisonter med en mellomliggende avstand som varierer fra < 0,5 m og opp til 4-5 m. Mektigheten på gneislagene varierer fra noen få dm opp til 2-3 m. Et annet forurensningsfenomen med betydelig utbredelse er større og mindre granittiske pegmatittlinser. Kalkspatmarmoren er middels til grovkornet og har en blek grå farge. På enkelte av blotningene kan en se antydninger til en diffus bånding hvor de mørke båndene har en viss anrikning av kvarts, feltspat og glimmer. Kvarts og glimmer de mest fremtredende forurensningene i kalkspatmarnoren. Spetter av svovelkis er vanlig. Området er uten økonomisk interesse på grunn av høyt innhold av forurensninger. I tillegg er store partier av området dekket av dyrket mark og kulturbeite.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Rekstad, Johan , 1914

	III. Kalksten fra Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.69;9 pages

Abstract:

Some analyses of limestones from Northern Norway are given. They show that the percentage of carbonate of Magnesium (MgCO3) is small in several of these lime- stones. They may therefore be used in the industries of carbide and cellulose. The limestones of Northern Norway consist of varieties from almost pure carbo- nate of Calcium (CaCO3) to dolomite (CaCO3MgCO3). It was formerly a common belief that all the limestones of this region were too rich in carbonate of Magnesium for such uses, but that is not the case.

Øvereng, Odd , 1973

	Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 pages

Abstract:

Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	NO0111.38	Hand specimen	Kommentar :OF 72-38, Overflateprøve No. of registrated CaOMgO analyses = 1
	NO0111.39	Hand specimen	Kommentar :OF 72-39, Overflateprøve No. of registrated CaOMgO analyses = 1
	NO0111.40	Hand specimen	Kommentar :OF 72-40, Overflateprøve No. of registrated CaOMgO analyses = 1
	NO0111.42	Hand specimen	Kommentar :OF 72-41, Overflateprøve No. of registrated CaOMgO analyses = 1
	NO0111.43	Hand specimen	Kommentar :OF 72-42, Overflateprøve No. of registrated CaOMgO analyses = 1
	NO0111.44	Hand specimen	Kommentar :OF 72-43, Overflateprøve No. of registrated CaOMgO analyses = 1
	NO0111.45	Hand specimen	Kommentar :OF 72-45, Overflateprøve No. of registrated CaOMgO analyses = 1
	NO0111.46	Hand specimen	Kommentar :OF 72-46, Overflateprøve No. of registrated CaOMgO analyses = 1
	NO0111.47	Hand specimen	Kommentar :OF 72-47, Overflateprøve No. of registrated CaOMgO analyses = 2

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 1827 - 304 Kobberdal

Analysis of acid soluble CaO and Mgo

Analyzed values

Derived values

Sample No.

Sample Type

Acid soluble CaO

Acid soluble MgO

Dolomite

Calcite

Unsolved

NO0111.38	Hand specimen	54.12%	1.31%	5.99%	93.34%	.67%
NO0111.39	Hand specimen	52.01%	.71%	3.25%	91.06%	5.69%
NO0111.40	Hand specimen	55.10%	.50%	2.29%	97.10%	.61%
NO0111.42	Hand specimen	54.12%	.76%	3.48%	94.71%	1.82%
NO0111.43	Hand specimen	54.54%	.97%	4.44%	94.93%	.63%
NO0111.44	Hand specimen	52.29%	1.01%	4.62%	90.82%	4.56%
NO0111.45	Hand specimen	43.13%	1.05%	4.80%	74.37%	20.83%
NO0111.46	Hand specimen	49.77%	1.61%	7.36%	84.83%	7.80%
NO0111.47	Hand specimen	52.01%	2.82%	12.90%	85.83%	1.28%
NO0111.47	Hand specimen	52.01%	2.26%	10.34%	87.22%	2.45%

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse