English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1833 - 312
(Sist oppdatert 14.feb.2005)

Navn på deposit area : Sauvatnet
(Objekt Id : 1833,312,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Rana (1833)
Kart 1:50000: Kallvatnet (2027-2) Kart 1:250000: Mo i Rana
Markeringspunkt: Lengdegrad: 14.7365750 Breddegrad: 66.1889630
EU89-UTM Zone 33 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 488132 m. Y-koord: 7340997 m.

Materialtype
Hovedtype: Silika Subtype: Kvartsitt

Production
Activity: Prospektering Reserves:
Prod. method: Production:
Prod. status: Ikke satt i drift Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Not Assessed (reg. 07.12.2015)
Economical: Kan være viktig , (Confirmed 13.jul.2004 by Jan Egil Wanvik)

Products
Element/product Crude ore grade or quality
QUAZIT %

Operations
From - To Activity Comments
Detail mapping Company/Institution :Rana Metall A/S
92 Test mining Company/Institution :Rana Metall S/S

Mineralization
Era: Period:
Dating: Method:
Genesis: Regionalmetamorf Form: Lag
Main texture: Skifrig Min. distribution: Massiv
Main grain size: Middelskornet (1-3 mm)
Strike/Dip: 210 / 30 Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Mineralogy
Relationship Mineral Amount
Not defined Quartz Major mineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
B. L.: To smale kvartsittsoner strekker seg fra Umbukta til Sauvasshytta. Overalt gjennomsatt av mørke ganger. Ved Sauvasshytta danner kvartsitten en antiform. Vanskelig å bestemme mektighet, men sannsynligvis også her 20-25 m. Avstand til nærmeste vei ca. 6 km. hovedsakelig flatt tereng. Høyde over havet ca. 1000 m. I. L.: Undersøkt i regi av NP. Kartlagt av Bjørne Endresen og U.S. En god kvartsitt, men den er gjennomsatt av basiske ganger. Rapportene fra forekomsten bør gjennomgås. Rana Metall (K. Kibsgård) har gjort en vurdering av mulighetene til å utnytte forekomsten. Avstanden til smelteverket på Mo er ikke avskrekkende mht. samlet transport av råstoffet. Dette sammenlignet med Tana og Spania hvor flere omlastinger er nødvendig. Det er knyttet problemer til utnyttelse av forekomsten med henblikk på reindrift og turisme. Litteratur: Området beskrevet i NGU publ. no. 67. NGU rapport av B. Lund fra forekomsten. Konklusjon: Prosjektet vurderes på nytt. Kvartsitten har et potensiale først og fremst for smelteindustrien på Mo. Rapportmaterialet gjennomgås.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 pages
Abstract:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Lund, Bjørn , 1996
Sauaksla kvartsitt, Rana
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.019;9 pages
Abstract:
NGU har utført en kartlegging og prøvetaking av kvartsittsoner mellom Sauaksla og Umbukta. Det er funnet flere steiltstående kvartsittganger med mektighet opp mot 30 m, som alle ligger fra 2-4 km fra bilvei. Sonene er tett gjennomsatt av amfibolittganger, noe som vil forurense kvartsen ved bryting. Analyseverdiene ligger på kanten av hva som kan aksepteres av Rana Metall A/S. Innblanding av forurensende materiale, smale steiltstående soner samt lang avstand til vei skulle tilsi at det er tvilsomt med en økonomisk utnyttelse.


Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse