English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1839 - 303
(Sist oppdatert 06.des.2011)

Navn på forekomstområde : Steinåmoen
(Objekt Id : 1839,303,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Beiarn (1839)
Kart 1:50000: Arstaddalen (2028-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Markeringspunkt: Lengdegrad: 14.5872630 Breddegrad: 66.7690670
EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 481833 m. Y-koord: 7405696 m.

Materialtype
Hovedtype: Glimmermineraler Subtype: Pegmatittisk muskovitt

Produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 06.des.2011 av Havard Gautneb)

Mineralisering
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
B. L.: Ved befaring var det ikke mulig å finne noen pegmatitt og kjentfolk fra stedet kjente heller ikke til denne. I NGU-publikasjon nr. 67 av Rekstad er det derimot beskrevet en olivinforekomst på dette stedet. I. L.: Øverst i Beiardalen. God vei på grunn av kraftutbyggingen. Ligger i dalbunnen. Kaledonsk pegmatittforekomst. I følge Paulsen (1959) mer en glimmer forekomst. Litteratur: Rekstad, J.,1913: Fjeldstrøket mellem Saltdalen og Dunderlandsdalen, NGU nr. 67. Paulsen (1959). Befaring 5.7.01: Helt overdekket der forekomsten er avmerket.Snakket med senior på gården som ikke kjente til noen aktivitet. Langs en traktorvei fra Staupåmoen på østsiden av elva er det ev større pegmatitt, vesentlig med feltspatt og noe kvarts og muskovitt. Pegmatitten har vært oppknust og deretter annealed. Om en skal ha mineraler ut av pegmatitten kan den ikke skeides. I liggen utviklet en øyegneis. I databasen gitt koordinat på denne pegmatitten. Det ble også ved pegmatitten funnet en enkelt blokk med kleber (flere m3). Konklusjon: Ingen økonomisk forekomst.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rekstad, Johan , 1913
Fjeldstrøget mellem Saldalen og Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.67;1-65 sider
Abstrakt:
Forkortet: The region described is situated in the interior of Northern Norway between 66° 30' and 67°N, and to the east of the Territory treated in The Geology of Northern Helgeland, NGU Nr.62. The stratified rocks, occurring here, are mica-schist, crystalline limestone, gneiss and schistose quartz-rock. Of these the mica-schist has the greatest extension (see annexted map). The direction of the strike is for the most part N-S to NNE-SSW or parallel with the mountain-range. But near to the borders of the great granitic intrusions, it bends along the border-lines of the eruptives The mica-schist is graylish and of pronounced, schistosity. It is speckled with brown garnets, and in some places also with brown staurolite (see Fig.2,pl.VI and Fig.1,pl-VII). Crystalline limestone and marble cover a considerable area (see map). The limestone contains generally a small percentage of magnesia. In several places also layers of dolomite are intercalated in the limestone series, mainly in its upper parts. Much of the limestone is gray-coloured and yields a fetid odour when blown. But here also occur white, yellow and red varieties of the limestone. It contains in part argillaceous matter and passes into a calcareous schist. The mineral of tremolite occurs often in the dolomite


Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse