|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1804 - 313 | |||||
| (Sist oppdatert 07.nov.2006) | |||||
Navn på deposit area : Vestvatnet |
| (Objekt Id : 1804,313,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Bodø (1804) |
| Kart 1:50000: | Misvær (2029-2) | Kart 1:250000: | Bodø |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 14.9662600 | Breddegrad: | 67.0763930 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Coordinates NOT confirmed) |
| X-koord: | 498533 m. | Y-koord: | 7439896 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
| Betydning |
| Offentlig: | Not Assessed (reg. 18.02.2015) |
| Economical: | Ikke vurdert , (Confirmed 05.des.2003 by Odd Øvereng) |
Products |
| Element/product | Crude ore grade or quality | |
| LIME | % |
Mineralization |
| Era: | Paleozoic | Period: | ||
| Dating: | Method: | |||
| Genesis: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Main texture: | Båndet | Min. distribution: | Massiv |
| Main grain size: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strike/Dip: | Direction: | |||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Paleozoic | Period: |
| Province: | Caledonides | |
| Geotec.unit: | Helgeland Nappe Complex | |
| Tectonic complex: | ||
| Igneous complex: |
| Group: | Formation: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| "Fra Vestvand i Misvær søndenfor Skjærstad kirke har jeg sett prøve av en nesten smaragdgrønn, noe finkornet kalkspatmarmor. Hvor den grønne fargen skyldes et fint nettverk av lysegrønn strålstein, leiet skal etter sigende ligge 0.5 mil fra bunnen av fjorden og være 2 m mektig.'' Ref. JHL. Vogt NGU 22 s. 236. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages |
| Abstract: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
| Faktaarket ble generert 13.06.2026 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse |