|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1804 - 313 | |||||
| (Sist oppdatert 07.nov.2006) | |||||
Navn på forekomstområde : Vestvatnet |
| (Objekt Id : 1804,313,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Bodø (1804) |
| Kart 1:50000: | Misvær (2029-2) | Kart 1:250000: | Bodø |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 14.9662600 | Breddegrad: | 67.0763930 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
| X-koord: | 498533 m. | Y-koord: | 7439896 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
| Betydning |
| Offentlig: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Ikke vurdert , (Stadfestet 05.des.2003 av Odd Øvereng) |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtextur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| "Fra Vestvand i Misvær søndenfor Skjærstad kirke har jeg sett prøve av en nesten smaragdgrønn, noe finkornet kalkspatmarmor. Hvor den grønne fargen skyldes et fint nettverk av lysegrønn strålstein, leiet skal etter sigende ligge 0.5 mil fra bunnen av fjorden og være 2 m mektig.'' Ref. JHL. Vogt NGU 22 s. 236. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
| Faktaarket ble generert 18.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |