|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1840 - 308 | |||||
| (Sist oppdatert 16.feb.2004) | |||||
Navn på deposit area : Nestbymoen |
| (Objekt Id : 1840,308,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Saltdal (1840) |
| Kart 1:50000: | Rognan (2129-3) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 15.3665550 | Breddegrad: | 67.0750790 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Coordinates NOT confirmed) |
| X-koord: | 515933 m. | Y-koord: | 7439796 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
| Betydning |
| Offentlig: | Not Assessed (reg. 18.02.2015) |
| Economical: | Ikke vurdert , (Confirmed 05.des.2003 by Odd Øvereng) |
Products |
| Element/product | Crude ore grade or quality | |
| LIME | % |
Mineralization |
| Era: | Paleozoic | Period: | ||
| Dating: | Method: | |||
| Genesis: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Main texture: | Båndet | Min. distribution: | Massiv |
| Main grain size: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
| Strike/Dip: | Direction: | |||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Paleozoic | Period: |
| Province: | Caledonides | |
| Geotec.unit: | ||
| Tectonic complex: | Fauskedekket | |
| Igneous complex: |
| Group: | Formation: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Her opptrer en sone av uren kalksein med innleiringer av dolomittmarmor. Mektigheten på formasjonen er av Bøckman oppgitt til å være ca. 100m. Ref: Bøckman 1973. 245 Vogt NGU 22 |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Bøckman, K.L. , 1967 |
| Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
| ;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 pages |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages |
| Abstract: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
| Faktaarket ble generert 13.06.2026 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse |