English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1840 - 308 | |||||
(Sist oppdatert 16.feb.2004) |
Navn på forekomstområde : Nestbymoen |
(Objekt Id : 1840,308,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Saltdal (1840) |
Kart 1:50000: | Rognan (2129-3) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 15.3665550 | Breddegrad: | 67.0750790 |
EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
X-koord: | 515933 m. | Y-koord: | 7439796 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
Betydning |
Offentlig: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Ikke vurdert , (Stadfestet 05.des.2003 av Odd Øvereng) |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtextur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | Fauskedekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Her opptrer en sone av uren kalksein med innleiringer av dolomittmarmor. Mektigheten på formasjonen er av Bøckman oppgitt til å være ca. 100m. Ref: Bøckman 1973. 245 Vogt NGU 22 |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Bøckman, K.L. , 1967 |
Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider |
Vogt, Johan H.L. , 1897 |
Norsk marmor |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
Faktaarket ble generert 18.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |