|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1845 - 304 | |||||
| (Sist oppdatert 18.mar.2021) | |||||
Navn på deposit area : Hammerfall Dolomittbrudd |
| (Objekt Id : 1845,304,00,00) |
| Forekomstområdet tilhører provinsen : Fauskeeidet-Saltdal provins |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Sørfold (1845) |
| Kart 1:50000: | Fauske (2129-4) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 15.5380850 | Breddegrad: | 67.3916990 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Coordinates IS confirmed) |
| X-koord: | 523083 m. | Y-koord: | 7475146 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Dolomitt |
| Production |
| Activity: | Gruvedrift | Reserves: | ||
| Prod. method: | Dag- og underjordsdrift | Production: | 0 thousand tons | |
| Prod. status: | I drift | Volume of dump: |
| Betydning |
| Offentlig: | International Importance (reg. 20.02.2015) |
| Economical: | Meget viktig , (Confirmed 19.feb.2001 by Havard Gautneb) |
Products |
| Element/product | Crude ore grade or quality | |
| DOLOMI | % |
Operations |
| From - To | Activity | Comments | |
| 1932 - 1934 | Geology | Company/Institution :Jakob Kjøde AS | |
| 1934 | Regular production | Company/Institution :Jakob Kjøde AS | |
| 1950 | Core drilling | Company/Institution :Norwegian Talc AS |
Mineralization |
| Era: | Paleozoic | Period: | ||
| Dating: | Method: | |||
| Genesis: | Sedimentær avsetning | Form: | Lag | |
| Main texture: | Båndet | Min. distribution: | Massiv |
| Main grain size: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strike/Dip: | 15 / 25 | Direction: | ||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Paleozoic | Period: |
| Province: | Caledonides | |
| Geotec.unit: | ||
| Tectonic complex: | Fauskedekket | |
| Igneous complex: |
| Group: | Formation: |
Mineralogy |
| Relationship | Mineral | Amount | |
| Not defined | Dolomite | Major mineral (>90%) | |
| Not defined | Muscovite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Diopside | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Tremolite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Epidote | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Calcite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Quartz | Accessory mineral (<1%) |
Structures |
| Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
| Host rock | Primary layering | Strike/Dip :15 / 25 | Syn-mineralisation ;...Effect :Controls | |
| Host rock | Fold axis | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Drives i dag vesentlig som underjordsdrift. På grunn av foldestrukturer er god kvalitet (hvit) dolomitt vanskelig tilgjengelig. Aksessorisk tremolitt har skapt problemer i den senere tid for dolomitteksport til Danmark. Ved Hammarfall dolomittbrudd er det kun knusing, grov formaling, sikting og luft-klassifisering. Fin-formaling, mikronisering, skjer i Knarvik, Nederland og England. Etterhvert vil mesteparten av firmaets dolomittproduksjonen foregå i bruddet i Løvgavlen ved Fauske. Det produseres 2 hovedkvaliteter: hvit dolomitt (> 94% hvithet) som går til fyllstoffformål og "blå" dolomitt (< 94% hvithet) som går til metallurgiske formål og jordbrukskalk. Uregelmessige glimmerganger gir driftsproblemer. Disponent Skofteland opplyser følgende om kjemisk kvalitet: uløst < 1,2 - 1,5% ("blå" dolomitt), < 0,9% (hvit dolomitt) MgO > 21% Al2O3 ca. 0,1% Fe2O3 ca. 0,1% |
| Historikk |
| Hammerfall Dolomittbrudd var et av de første steinbrudd som ble satt i gang for utnyttelse av dolomitt i industrien. A/S Norwegian Talc startet opp her så tidlig som i 1934. Den første steinen som ble tatt ut, ble levert til Norsk Hydro på Herøya. Her ble det laget dolomittsalpeter, som ble eksportert til Egypt for gjødsling av bomullsplanter. Fra en sped begynnelse ble anvendelsene av dolomitt stadig flere, og produksjonen økte fra år til år. Etter krigen begynte Hydro å bruke dolomitt til fremstilling av magnesiumoksid og magnesium metall. Det ble en stigende etterspørsel etter finmalt dolomitt til bruk blant annet i malingsindustrien. Etter hvert har nye forbrukere i glassindustrien, metallurgisk industri osv. kommet inn som viktige kunder. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Bøckman, K.L. , 1967 |
| Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
| ;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 pages |
| Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard , 1999 |
| Karakterisering av syreuløselig resfraksjon fra dolomitt, Hammerfall. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.076;10 pages |
| Rødal, Paul , 1955 |
| Geologisk og petrografisk oversikt over marmordraget mellom Øyneshalvøen i Fauske og Hammerfall i Sørfold. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| Strand, Geir |
| Hammerfall dolomittbrudd |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7373;3 pages |
| Abstract: | |
| Befaringsrapporten summerer opp brytningsforholdene med produksjon, arbeids- stokk og planer for videre brytning. Årsproduksjon i 1968 er 330 000 tonn, og det gjenstår 5.3 millioner tonn over havnivå. Dette før produksjonen i Kvitblikkfeltet starter. Det påpekes også en viss mangel på kart over fore- komsten. |
| Bøckman, K.L. , 1953 |
| Hammerfall dolomittbrudd |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7374;1 pages |
| Abstract: | |
| Det presenteres en typisk analyse for bruddet: CaCO3 54.86%, MgCO3 44.38%, Al2O3 0.03%, Fe2O3 0.08%, Uoppløselig 0.63%. Det jevne kjemiske innholdet påpekes, og at karbonat nesten bestandig ligger over 99%, og uoppløselig < 0.75%. Produksjonen i 1953 forventes å bli 90000 - 100000 tonn. |
| Bøckman, K.L. , 1953 |
| Hammerfall dolomittbrudd |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7375;1 pages |
| Abstract: | |
| Tall for produksjonen de seneste årene angis til: 1952: 88942 tonn, 1951: 46858 tonn, 1950: 34000 tonn, 1949: 32715 tonn. |
| Faktaarket ble generert 13.06.2026 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse |