English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 1850 - 320
	(Sist oppdatert 18.mar.2021)

Betydning

Offentlig:

Nasjonal betydning (reg. 10.02.2015)

Økonomisk:

Meget viktig , (Stadfestet 18.apr.2001 av Odd Øvereng)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	SEMENT

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	2000 - 2000	Geokjemi	Selskap/Institusjon:Norcem A/S
			Gjennomsnittsanalyse av seks vilkårlige prøver fra bergfangsten.
	2000 - 2000	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Norcem A/S
			Gjenomsnittsprøve fra bergfangsten.

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Båndet	Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Sevedekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Øvre dekkeserie
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Ikke definert	Kalkspat	Hovedmineral (50-90%)
	Ikke definert	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Ikke definert	Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)
	Ikke definert	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Ikke definert	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Et mektig kalksteinsdrag som strekker seg nordover fra tettstedet Kjøpsvik og en billig utnyttelse av vannkraften fra Sørfjordvassdraget lenger inne i fjorden dannet grunnlaget for reisingen av sementfabrikken i Tysfjordområdet. Kalksteinsfeltets størrelse når på enkelte steder opp i en horisontal bredde på ca. 600 m, og har en utstrekning på ca. 4000 m. Hoveddelen består av en temmelig grovkornig, lysegrå kalkspatmarmor som er noe uren og lokalt svovelkisførende. Den har vært utsatt for sterke foldninger og sprekkedannelser, og er ofte vekslinger mellom kalk og glimmerskifer. De opprinnelige horisontalt avsatte kalklag er blitt skjøvet opp i nesten loddrett stilling, kanskje med et svakt østlig fall. De er presset sammen av umåtelige store krefter fra de omkringliggende bergarter. Dette er vel den sannsynlige årsaken til at kalken i Kjøpsvikfeltet praktisk talt er fri for fossile rester. Rundt hele kalksteinsforekomsten strekker det seg et belte av kvartsitt i en bredde av 30 - 50 m. For sementindustrien er det ikke behov for absolutt ren kalkstein. Det er tvert imot en fordel om steinen er oppblandet med jern, aluminium og kiselsyre i et forhold som egner seg for sementfremstillingen. Kjøpsvikfeltet har vist seg å være gunstig i så henseende, idet bedriften har kunnet fremstille en meget god kvalitet av så vel standard som rapidsement uten å tilsette annet materiale enn kvartsitt, og dette finnes som nevnt i rikelige mengde ved siden av hovedkalken. Sementfabrikken og boligstrøkene på stedet er reist på den sørlige del av kalksteinsfeltet, og det er bare den nordlige halvpart av forekomsten som kan tenkes utnyttet for sementproduksjon. Bedriften ble i 1918 bygget opp for en produksjon på ca. 25.000 tonn sement pr. år. Og dette tilsvarte et råstofforbruk på ca. 40.000 tonn kalkstein. Senere har bedriften vært gjenstand for flere utbygginger. I 1940 kom ovn 2 i drift, og råstoff-forbruket steg til ca. 120.000 tonn kalkstein pr. år. I 1955 startet ovn 3, og nødvendig råstofforbruk økte til 230.000 tonn pr. år. I året 1963 var man ferdig med siste utvidelsestrinn foreløpig, i det ovn 4 kom i drift. Råstoffbehovet steg da til ca. 550.000 tonn kalkstein pr. år. Fabrikken ble i 1995 modernisert og bygget om fra våt - til tørrprosess. Norcem A.S kjøpsvik produserte i 1999 515.348 tonn av halvfabrikatet klinker og 478.425 tonn sement samt 14.500 tonn kalkstein til eksport. Eksport er viktig for fabrikken og ca. 12 % av klinkeren og 71 % av all sementproduksjonen gikk til utlandet (Vest-Afrika og New York). Produksjonen i Kjøpsvik startet på en sidegren av selve hovedkalken i det såkalte "Pæsaområdet". Fram til 1958 foregikk bedriften delvis i dagen og delvis under jord. Selve brytningen fant sted i dagen, og den utskutte steinen ble ved hjelp av slepeskraper ført fram til styrtsjakter som var opp til 100 m dype. Fra bunnen av sjaktene ble steinen trukket ut over lastebenker og tappeluker og ført med togsett gjennom en 400 meter lang tunnel fram til knuseriet ute i dagen. Denne driften var urasjonell og kostbar, og det ble nødvendig å legge om driftsmetodene. "Pæsa" (1862 F) ble forlatt og et dagbrudd ble åpnet i Lilleåsen ( 1862 E). På grunn av den nære avstand til bebyggelsen og fordi forekomsten i dette området var sterkt forurenset ble bruddet i 1964 flyttet til et område ca. 2.5 km nordøst for fabrikken, og det er i dette området bruddriften vil fortsette i årene framover (1862 A, B og D). Bruddet er lagt opp for driving av paller med ca. 15 meters høyde.

Beliggenhet

Beliggenhet: Sementfabrikken på Kjøpsvik ligger ute på en halvøy på østsiden av Tysfjorden med adkomst på rv. 827 som tar av fra E 6 ved Efjorden. Bruddområdet ligger i dag ved Storåsen ca. 2.5 km nordøst for fabrikken.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bøckman, K.L. , 1967

	Norges kalksteins- og kvartsforekomster.

;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Carstens, C. W. , 1938

	Rapport over kalksteinsundersøkelser ved Kjøpsvik

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7448;3 sider

	Abstrakt:
	Kalksteinen opptrer sammen med glimmerskifer og hornblendeskifer i et felt underkastet sterk metamorfose. Kalksteinen inneholder løsrevne flak av den omgivende skiferen. I bruddet står det igjen 700000 tonn kalkstein. Videre antas kalksteinbenkene i Storåsen å utgjøre en betydelig reserve, men det er nødvendig med omfattende røskingsarbeide og prøvetaking for å få definert denne ressursen.

Riiber, Carl C. , 1917

	Kjøpsnes kalksteinsfelter i Tysfjorden

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7449;2 sider

	Abstrakt:
	Kalksteinen tilhører Tromsø glimmerskifer - marmorgruppe, karakterisert ved ulike skifre og tallrike og mektige kalksteinslag. Innleiringer av skiferlag og kvartsstriper, i tillegg forurensningen i selve kalksteinen. Det er ved hjelp av et kart i 1:50 000 beregnet å være 65 millioner tonn i feltet. Det antas at kalksteinen inneholder 90-95% "kulsur kalk".

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NO0279.01	Håndstykke	Lager :Norcem A/S Kommentar :Gjennomsnittsprøve basert på seks vilkårlige prøver fra produksjonen. Analyseresultatene er korrigert for glødetap. Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1850 - 320 Kjøpsvik

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	Fe2O3	MgO	CaO	Na2O	K2O
NO0279.01	Håndstykke	20.82	4.88	3.17	1.14	67.41	1.00	1.57

------------------

Prøvenr.	Sum
NO0279.01	100.00

---

Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse