English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1854 - 310
(Sist oppdatert 30.jan.2019)

Navn på forekomstområde : Eiterelvdalen
(Objekt Id : 1854,310,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Ballangen (1854)
Kart 1:50000: Skjomen (1331-1) Kart 1:250000: Narvik
Markeringspunkt: Lengdegrad: 17.0939720 Breddegrad: 68.3149610
EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 586332 m. Y-koord: 7579446 m.

Materialtype
Hovedtype: Silika Subtype: Pegmatittisk kvarts

Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 300 tusen tonn
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon: 87 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Ressurs estim. standard: Ikke standardisert

Betydning
Offentlig: Nasjonal betydning (reg. 16.04.2018)
Økonomisk: Viktig , (Stadfestet 24.apr.2007 av Jan Egil Wanvik)
Historisk: Ja , (Stadfestet 29.mar.2006 av Jan Egil Wanvik)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
MELURG Si-metal %

Eierforhold
Type eierforhold Eier Gårds- og bruksnr
Rettighetshaver Bjørn Martinsen, (BM Trading?) siden 1983

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1913 Regulær drift Selskap/Institusjon:Ingeniør Dahl (svensk), feltspat-uttak

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Datering: 409 (-40\+40) million år Metode: Rb/Sr
Genese: Pegmatittdannelse Form: Linse
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Narvikdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Ikke definert Kvarts Hovedmineral (>10%)
Ikke definert Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Ikke definert Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Ikke definert Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
J. E. W. + I. L.: Forekomsten ligger 380-450 m.o.h. oppe i fjellsida på nordsida av Eiterelvdalen. Forekomsten er en større pegmatittlinse som ligger som en flat øst-vest-gående kolle. Pegmatitten ligger i noritt. Den er minst 225 m lang og 90 m bred på det bredeste. Kvarts dominerer forekomsten, men i partier (særlig mot yttergrensene) er det en del (omkring 5%) hvit feltspat i grove aggregater og krystaller. Forekomsten ble funnet ca. 1910 av Peder Knudsen i Råndalen og drevet på feltspat sommeren 1913 av en svensk ingeniør Dahl. Senere er det tatt ut betydelige mengder kvarts til Meråker Smelteverk som ble fraktet ut først med taubane ned til Storvatnet, deretter med bil til Råna (6 km), med båt til Muruvik og jernbane til Meråker. Det går en markert sti opp til forekomsten fra dalbunnen. Anleggshusene og boligbrakken er relativt inntakte. Kvartsen ser meget pen ut. Den er hvitlig, men i stor grad relativt glassklar. Den har relativt løse kornbindinger mellom de 0.5 cm grove kornene, og kvartsen egner seg således trolig bedre til nedknusing enn som metallurgisk stykk-kvarts. En prøve av god kvarts fra forekomsten viste i 1993: Al2O3=0.03%, Fe2O3 og de andre hovedelementer hver <0.01%. Feltspaten er en mikroklin og analyser i 1941 (Foslie) viste: K2O=13,87%, Na2O=1.87%, CaO=0.07%, BaO+SrO=0.08%, PbO=0.065%. I analyselisten til J. E. W. er fire resultater presentert. Det gir en meget god kvarts med 100% SiO2 og svært lite forurensninger. I. L.: Forekomsten drevet av Meråker Smelteverk AS gjennom datterselskapet Råndal Kvarts og Feltspat A/S. Driften ble nedlagt før 1970. Meråker Smelteverk AS (i dag Elkem) sitter sikkert med en hel del informasjon om forekomsten. Råstoffet ble brukt til SiC framstilling i Meråker. I dag har så vidt vites har BM Trading rettighetene. Bjørn Martinsen har kjøpt eiendommen i Eiterdalen som tidligere tilhørte Råndal Kvarts og Feltspat A/S. Forekomsten er en av flere pegmatitter knyttet til Råna intrusjonen. Dette er den største enkeltforekomsten. Forekomstene ble utnyttet pga. innholdet av grovkrystallin kvarts. Kvartsen er visuelt svært ren og glassaktig. Det finnes også grovkrystallin hvit feltspat med dm-store spaltestykker. Små mengder vil i forbindelse med drift være mulig å skeide ut. Også grønn spektakulær apatitt finnes i kvartsforekomsten. Kvartsens sprøhet var et problem i forbindelse med transporten til Meråker. Det ble mye subbus med de mange omlastingene som var nødvendig (se ovenfor). Forekomsten har en betydelig størrelse. Det er en stor rund kropp hvor bare toppen er tatt av. Det er sannsynligvis gjort boringer for å bestemme reservene. Forekomsten ligger i grenseland mellom Statsgrunn og privat grunn. Den kan ligge på en eiendom eller innefor fellesbeite. Kvartsen bør sjekkes med hensyn til superren kvarts, selv om det kanskje er tvilsomt om gitteret er rent ut fra geologisk miljø. Kroppen ligger i kvartsnoritt som det siste differensiatet fra Råna intrusjonen. NC har visstnok testet kvartsens krystallkjemi. JEW (2006): Det er nå utført analyser med laserablasjon (ICP-MS) og kvartsen ser ut til å ha lignende kvalitet som den på Drag. Følgende tall er fremkommet: Al=20ppm, Ti=5-8ppm, Li=4-5ppm, Fe=LOD, B=1-2ppm, Na<4ppm. Mg=30-40ppm. I følge Bøckman (1953) ble det utført kjerneboringer i 1951. disse indikerte at kvartslinsen har en tykkelse på 15-20 m og i alt ca. 425.000 tonn kvarts ble da påvist. I følge opplysninger fra Elkem Meraker ble bruddet kjøpt av A/S Meraker Smelteverk i 1940, som ved selskapet Raandalen kvarts og Feltspat A/S drev ut ca 86.000 tonn kvarts i periodern 1948 - 1966 da driften ble innstilt. Før Merakers tid var det tatt ut mindre enn 1000 tonn og dette indikerer at over 300 000 tonn kvarts gjenstår. NGU rapp. 939C: Beskrevet også andre mindre forekomster i samme området.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bilde mot SV"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Foslie, Steinar , 1941
Tysfjords geologi. Beskrivelse til det geologiske gradteigskart Tysfjord.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.149;1-298 + p sider
Abstrakt:
The situation of the map Tysfjord is shown on p. 10. It comprises a very rugged country between the coast and the frontier, with several glaciers and mountains up to 1744 meter. The present paper contains the geomorphology, general geology, tectonics and glacial geology of the district, further the history of mining, a full description of all the non-metallic mineral deposits and of those ore deposits, which are restricted to this map area. The petrology and the rock analyses (amounting to more than 30) are reserved however for a special paper dealing with a wider district. The same is the case with the main ore deposits in the northern part, extending outside the map area. A main feature of the geomorphology of the district is the extreme westerly position of the main Scandinavian watershed. Its distance from the head of some of the present fjords is only 3 km, and in late glacial time this distance in one place was only 1 km. From here the water runs 350 km eastwards to the Gulf of Bothnia. There is scarcely to be found a parallel elsewhere to such an extreme position. The sceneries on both sides of this watershed are widely different.


Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse