English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 2012 - 001
	(Sist oppdatert 01.feb.2007)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 03.jan.2002 av Jan Sverre Sandstad)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:	Ukjent	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	/ 5	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Dividal

Formasjon:

Bunnkonglomerat

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Ortoklas	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Blyglans	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Konglomerat	Sedimentær Opprinnelig bergart :Konglomerat
			Metamorf fase :Zeolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Funnet av Båjubæsk-mineraliseringen var et resultat av en undersøkelse av blypotensialet langs fjellkjederanden i Troms og Finnmark, et ledd i NGUs Nord-Norge prosjekt. Geokjemisk prøvetaking av fjellranden mellom Altaelven og Lakselven i 1970 ga blyanomalier som ble fulgt opp geologisk i 1971. De sterkeste anomalier viste seg å gjenspeile partier hvor Dividalgruppens bunnkonglomerat er blottet. Den eneste av disse hvor synlig blymineralisering ble funnet var i en ca.300m lang og opptil 50m bred blotning som ligger mellom Båjubæskvannet og Krokvannet (Båjubæsjav'ri og Roan'cejav'ri) i dreneringsløpet SV for Stabbursdalen. Det ble tatt 162 knakkprøver fordelt over hele blotningen. Analysene viste varierende verdier, de fleste på noen hundre til noen tusen ppm. I en mindre del av blotningen, et par hundre m2, som utgjør et lavere nivå i konglomeratets benkning, sees rust og tydelig blymineralisering. Seks knakkprøver fra den sentrale delen av dette nivået ga et gjennomsnitt på 2% Pb.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Mathiesen, C. O. , 1972

	Blyundersøkelser i den kaledonske fjellranden mellom Altaelv og Lakselv 1971.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/1A;19 sider

Abstrakt:

Rapporten presenterer resultatene av arbeider utført langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Lakselven i 1971: En geologisk kartlegging av Dividalgruppens grenser mot grunnfjell og skyvedekkene, og en oppfølging av bekkesedimentanomalier framkommet fra prøvetaking i 1970 (968A II). Anomaliene viste seg å være tilknyttet større blotninger av Dividalgruppens basal konglomeeeratlag. Knakkprøver ble tatt fra syv konglomeratlokaliteter. Analyseresultatene fra seks av disse viste for det meste noen titall ppm for Pb, Zn og Cu, delvis opptil noen hundre ppm. Bare i en av lokalitetene, en ca. 300 m lang blotning av konglomeratet SV for Bojobæskevannet (sydligst i Stabbursdalen), ble det funnet synlig blyglans. Et rikelig antall knakkprøver tatt her mest hundretalls ppm, dels tusentalls ppm, men med generelt lave verdier for Zn, Cu, Ni og Ag. Bare en liten del av blotningen på ca. 10 m2 viste prosenter Pb og en økning i Zn og Ag verdier.

---

Faktaarket ble generert 09.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse