English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1756 - 301
(Sist oppdatert 20.mai.2022)

Navn på forekomstområde : Straumen
(Objekt Id : 1756,301,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nord-Trøndelag (17) Kommune : Inderøy (1756)(Ny 2012)
Kart 1:50000: Stiklestad (1722-4) Kart 1:250000: Trondheim
Markeringspunkt: Lengdegrad: 11.3008900 Breddegrad: 63.8765220
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 613019 m. Y-koord: 7085292 m.

Materialtype
Hovedtype: Karbonatmineraler Subtype: Kalk

Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 20.feb.2001 av Havard Gautneb)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
SOIADD 100 %

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Datering: Metode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtextur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Ikke definert Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Ikke definert Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger ved Straumen. Den tilhører samme draget som Hylla. Det har vært uttak av blokkstein i forekomsten. Kalksteinen har en flattliggende foliasjon som defineres av hvite bånd i en ellers grå kalkstein. Området brukes i dag som industriområde, og mulighetene for ny drift er små. Denne forekomsten er ikke den samme som Hall.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.


Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse