|
|
Norsk versjon | ||||
| THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE | |||||
| Deposit Area 1702 - 304 | |||||
| (Last updated 24.mar.2023) | |||||
Name of Deposit Area : Frøset |
| (Object Id : 1702,304,00,00) |
| Location |
| County : | Nord-Trøndelag (17) | Municipality : | Steinkjer (1702) |
| Map 1:50000: | Stiklestad (1722-4) | Map 1:250000: | Trondheim |
| Marking point: | Longitude: | 11.4378790 | Latitude: | 63.9766400 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Coordinates IS confirmed) |
| X-coord: | 619319 m. | Y-coord: | 7096692 m. |
|
|
| Commodity |
| Main Type: | Carbonates | Sub Type: | Limestone |
| Production |
| Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
| Prod. method: | Underground mining | Production: | ||
| Prod. status: | Disused, closed | Volume of dump: |
| Importance |
| Public: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
| Economical: | Minor interest , (Confirmed 20.feb.2001 by Havard Gautneb) |
| Historical: | Yes , (Confirmed 20.feb.2001 by Havard Gautneb) |
Products |
| Element/product | Crude ore grade or quality | |
| CONMAT | 100 % | |
| SOIADD | 100 % |
Mineralization |
| Era: | Paleozoic | Period: | ||
| Dating: | Method: | |||
| Genesis: | Sedimentary deposit | Form: | Layer | |
| Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
| Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) |
| Strike/Dip: | Direction: | |||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Period: |
| Province: | ||
| Geotec.unit: | ||
| Tectonic complex: | ||
| Igneous complex: |
| Group: | Formation: |
Mineralogy |
| Relationship | Mineral | Amount | |
| Not defined | Calcite | Major mineral (>10%) | |
| Not defined | Muscovite | Accessory mineral (<1%) |
Information(s) in free text format |
| Abstract |
| De grovkrystallinske, hvite-blågrå stripete kalkspatmarmorene ved Frøset og Lein har vært kjent lenge. Vogt (1897) beskriver dem som «en middels grovkrystallinsk, hvid blaagraa-stribet plademarmor, som er udmærket smuk, og som i ældre dage (12te eller 13de aarh i nogen udstrækning blev benyttet ved opførelsen av Trondhjems domkirke, bl.a. til plade-pillarer i vestskibet, til gulvfliser i høikoret, til de gamle smaa-altere og til baade udvendige og indvendige søiler». Øvereng og Lund (1984) beskriver begge forekomstene som ubetydelige. Bruddet ved Frøset er ikke lenger tilgjengelig etter en tidligere utvidelse av E6. Det karbonatbundne jern- og manganinnholdet er >1000 ppm. (Raaness & Korneliussen, 2022) |
| Free text |
| Forekomsten ligger ved Beistadfjorden, ca. 6 km syd for Steinkjer, Sparbu. Bruddet er i dag ikke tilgjengelig, da en utvidelse av E6 har overdekket forekomsten. Kalkspatmarmoren er grovkrystallinsk, hvit med blågrå striper. Utpreget platemarmor. Platetykkelse oftest rundt 0,25 m. Dragets mektighet ca. 20 m. Marmoren er brukt til søyler i Nidarosdomen. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages |
| Abstract: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
| Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022 |
| Karbonater i Trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages |
| Abstract: | |
| Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus). |
| Øvereng, Odd; Lund, Bjørn , 1984 |
| Statusrapport for undersøkelser av industrimineraler og bygnings-stein i Nord-Trøndelag. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.061;37 pages |
| Abstract: | |
| Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet. Det er også foreslått et program for rekognoserende under- søkelser av potensielle forekomster under fase 0. Rapporten vil bli revi- dert ved slutten av fase 0. |
| The fact sheet was created on 19.05.2024 |
| Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |