Fact Sheet for Deposit Area 1736

					Norsk versjon
	THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
	Deposit Area 1736 - 301
	(Last updated 22.mar.2023)

Name of Deposit Area : Vestvik

(Object Id : 1736,301,00,00)

Location

County :

Nord-Trøndelag (17)

Municipality :

Snåsa (1736)

Map 1:50000:

Snåsavatnet (1723-2)

Map 1:250000:

Grong

Marking point:

Longitude:

12.1925310

Latitude:

64.2071050

EU89-UTM Zone 33

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

363731 m.

Y-coord:

7123099 m.

Commodity

Main Type:

Carbonates

Sub Type:

Limestone

Importance

Public: Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical: Minor interest , (Confirmed 27.feb.2003 by Leif Furuhaug)

Mineralization

Era: Paleozoic Period:

Dating: Method:

Genesis: Sedimentary deposit Form: Plate

Main texture: Banded Min. distribution: Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size: Medium grained (1-3 mm)

Strike/Dip: Direction:

Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era: Paleozoic Period: Ordovician

Province:

Geotec.unit:

Tectonic complex:

Igneous complex:

Group: Formation:

Mineralogy

Relationship Mineral Amount

Not defined Calcite Major mineral (>10%)

Not defined Quartz Subordinate mineral (1-10%)

Not defined Biotite Accessory mineral (<1%)

Not defined Graphite Accessory mineral (<1%)

Structures

Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:

Host rock Schistosity Strike/Dip :317 / 50 Post-mineralisation ;...Effect :None

Information(s) in free text format

Free text

Ligger ved gården Vestvik på østsiden av Snåsavatnet. Forekomsten tilhører det mektige kalksteinsdraget på østsiden av Snåsavatnet. Den består av soner av kalkstein i veksellagring med skifer. Den samlede mektighet er anslått til 100-200 m. Kalksteinen er hvit til blek gul og har ujevn kvalitet. Det finnes gamle bruddområder i nærheten, bl.a. ca 300 m nord for Åsan. Gvein (1965) har beskrevet blå oppsprukken kalkstein med stikk fra Finnsås. Muligens er dette i det gamle bruddområdet ved Åsan.

Location

Registreringspunktet ligger innenfor Finnsåsmarka naturreservat.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Blålig oppsprukken kalkstein i Finnsåsmarka."

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Gvein, Øyvind , 1965

Geologisk undersøkelse av marmor i Nord-Trøndelag fylke, 1964.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583 B;15 pages

Abstract:

Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings- stein. Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell. Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp. Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig. Derås, Namdalseid: Det foreslås mindre røsk på tvers av lia i nordlig del av feltet. Dette for å klarlegge graden av forurensninger og oppsprekkinger. Foslandseter, Overhalla: På grunn av ugunstig benkning i dette marmordraget kan det ikke anbefales drift på forekomsten. Skomsvold, Otterøy: Grunnet forurensninger i marmorlaget (bl.a. svovelkis) kan det ikke anbefales drift innen den undersøkte del av feltet. Finnvollan i Finnvolldalen: Marmoren skjemmes av svovelkis, dype revner og hulromdannelser, og videre undersøkelser anbefales ikke.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages

Abstract:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Era:	Paleozoic	Period:
Dating:		Method:
Genesis:	Sedimentary deposit	Form:	Plate
Main texture:	Banded	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Relationship	Mineral	Amount
Not defined	Calcite	Major mineral (>10%)
Not defined	Quartz	Subordinate mineral (1-10%)
Not defined	Biotite	Accessory mineral (<1%)
Not defined	Graphite	Accessory mineral (<1%)

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Schistosity	Strike/Dip :317 / 50	Post-mineralisation ;...Effect :None