|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1551 - 301 | |||||
| (Sist oppdatert 03.jun.2021) | |||||
Navn på forekomstområde : Visnes |
| (Objekt Id : 1551,301,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Møre og Romsdal (15) | Kommune : | Eide (1551) |
| Kart 1:50000: | Eide (1320-4) | Kart 1:250000: | Ålesund |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 7.3860520 | Breddegrad: | 62.9454220 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 418103 m. | Y-koord: | 6980535 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 40000 tusen tonn | |
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | 600 tusen tonn | |
| Prod. status: | I drift | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Internasjonal betydning (reg. 17.02.2015) |
| Økonomisk: | Meget viktig , (Stadfestet 15.mar.2001 av Odd Øvereng) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
| AGRLIM | ||
| FILLER | ||
| MELURG | ||
| PIGMEN | ||
| SEMENT |
Eierforhold |
| Type eierforhold | Eier | Gårds- og bruksnr | |
| Grunneier |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1904 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Visnes Kalk A/S |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Kambrium | |
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtextur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Kambrium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Blåhø-Surnadekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Ikke definert | Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
| Ikke definert | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Ikke definert | Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Ikke definert | Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Ikke definert | Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Ikke definert | Diopsid | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Ikke definert | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Ikke definert | Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Geologi: Forekomsten tilhører et kalkspatmarmordrag som strekker seg fra Talstad (Langevatn) i vest (Fræna kommune) til Kornstadfjorden i øst. Forekomsten ligger ca. 800 meter fra sjøen. Og er omgitt av eklogitt. Kropper av eklogitt opptrer også inne i forekomsten og skaper problemer for driften. Høyeste punktet på forekomsten er 341.2 meter over havet. Høsten 1952 og våren 1953 ble det diamantboret ca. 770 m i forekomsten. Gjennomsnittsanalyse av diamantborkjernematerialet viste 94.84 % CaCO3 og et MgO - innhold på ca. 0.7 %. Forekomsten består av en hvit til blek grå kalkspatmarmor, massiv og i partier meget grovkornet. På kontakten mot de mange eklogittkroppene er kalkspatmarmoren kontaktomvandlet med utvikling av skarnmineraler. Den blek grå fargen skyldes i hovedsak et varierende innhold av finfordelt grafitt. |
| Historikk |
| Historikk: Iver R. Eide startet uttak av marmor fra Visnes til blokkproduksjon i 1904. Blokkstein herfra finnes i flere bygg rundt om i landet blant annet i Ålesund kirke, Rønneberggården i Ålesund og Bondeheimen i Trondheim. Det var også i en kortere periode produksjon av brentkalk på Visnes. I dag er 4. og 5. generasjon i arbeid ved bedriften. I 1932 startet bedriften med foredling av avfallet fra blokksteinsproduksjonen til basisstoff for mosaikkstøp. Siden 1952 er driften konsentrert om knusing og sikting av marmorprodukter til forskjellige formål. Dette er for eksempel frilegging av fasader, råstoff til glass, papirindustrien, jordbrukskalk, vassdragskalk, drikkevassfilter og blåsesand. Marmor fra Visnes er brukt til sandblåsing av Notre Dame i Paris. Tidligere ble det blant annet levert kalk til karbidindustrien og til blekeprosessen av papirmasse. I 1972 bygde bedriften et korningsanlegg. På slutten av 70-årene hadde Norcem planer om kjøp av stein fra Visnes. I den forbindelse ble det bygget sjakt med knuser og transportband i fjellet. I 80-årene begynte bedriften å levere kalkstein til Hustad marmor A/S i Elnesvågen som produserer bestrykningsmasse til papirindustrien. |
| Beliggenhet |
| Beliggenhet: Forekomsten ligger oppe i Blåberget-Heilhoien ute på Visnes, Eide kommune. Bruddet ligger oppover en bratt fjellside som går opp til 250 m over havet. Avstanden fra bruddområdet og frem til tettstedet Eide er ca. 7 km (rv.64). Avstanden fra bruddområdet og ned til utskipningen i Ramsvika ved Kornstadfjorden er ca. 2 km. I Ramsvika er det et moderne siloanlegg og kai. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1985 |
| Visnes kalksteinsfelt |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.005;10 sider |
| Hernes, Ivar , 1950 |
| Moldefeltets marmorforekomster |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7982;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Denne rapporten består egentlig av to rapporter, en med tekst og en med bilder og kart. Alle kjente forekomster beskrives med geologi og struktur i detaljer, og det foretaes også en økonomisk vurdering av hver forekomst. Forekomstene er: Talstadhesten, Tverrfjellene, Visnes, Talstad, Hustad bruk nedre, Hustad bruk øvre, Trollkyrkja, Hødal, Brandsæterbotn, Nås, Langnes, Blåberg, Heilhojen, Ramsvik. Analyser fra noen av forekomstene viser > 96.5% CaCO3 og < 3% MgCO3. |
| Reksten, Kari , 1985 |
| En petrologisk studie av Eide-området, Romsdalshalvøya. |
| ;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING |
| Hernes, Ivar , 1951 |
| En undersøkelse av Moldehalvøyas eklogitforekomster og marmorforekomster. |
| ;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING |
| Eide, Karl Johan , 1980 |
| Planlegging av dagbruddsdrift ved Visnes kalksteinsbrudd |
| ;NTH;HOVEDOPPGAVE |
| Abstrakt: | |
| Hovedoppgave i gruvedrift, NTH høst 1980 |
| Bugge, Carl , 1905 |
| VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character. |
| Bøckman, K.L. , 1967 |
| Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
| ;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| MR0008.01 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1551 - 301 Visnes |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| MR0008.01 | Fastfjell | 55.10% | .44% | 2.01% | 97.25% | .74% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| MR0008.01 | Fastfjell | 0.14 | 0.04 | 0.01 | 0.01 | 0.00 | 0.61 | 55.20 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Loss | Sum | ||||
| MR0008.01 | 0.10 | 0.01 | 0.01 | 43.40 | 100.00 |
| Faktaarket ble generert 17.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |