English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 1551 - 302
	(Sist oppdatert 27.jun.2025)

Betydning

Offentlig:

International Importance (reg. 17.02.2015)

Economical:

Meget viktig , (Confirmed 04.mai.2001 by Odd Øvereng)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	LIME	%

Ownership

	Type of ownership	Owner	Land- and title number
	Landed proprietor

Operations

	From - To	Activity	Comments
		Regular production	Company/Institution :Langnes Marmorbrudd A/S

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:	Cambrian
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Main texture:	Båndet	Min. distribution:	Massiv

Main grain size:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

Cambrian

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Blåhø-Surna Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Not defined	Calcite	Major mineral (>90%)
	Not defined	Chlorite	Subordinate mineral (1-10%)
	Not defined	Quartz	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Feldspar	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Apatite	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Mica	Accessory mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger i en karbonatformasjon som strekker seg fra Langevatnet i vest til Nåsvatnet i øst. Formasjonen består av større og mindre drag av amfibolitter og omdannete eklogitter og kalkspatmarmorer. Forekomstene på denne strekningen opptrer i mer eller mindre tydelige drag. De enkelte forekomstene kan beskrives som lokale utvidelser på disse dragene. I dag er det bruddaktiviteter på flere av disse utvidelsene. Bruddaktiviteten ved Langnes er på en av disse utvidelsene. Ved Langnes er det to utgående drag. Høyst sannsynlig har disse to lagene vært gjennom en foldning. Også her er kalkspatmarmordragene omgitt av omvandlet eklogitt. Det mektigste av disse to dragene går fra nordsiden av åsryggen ved Øvre Nåsforekomst nedover åssiden og ut i Nåsvatnet. Draget er tildels overdekket og skjæres av veien langs sydsiden av Nåsvatnet. Nede ved vannkanten stryker draget V 25 - 30° N, med fall 30 - 35 ° SV. På dette draget skjer det i dag uttak av kalkstein ved underjordsdrift. Kalkspatmarmoren er overveiende hvit/blek grå av farge og middelskornet. Den grå fargen skyldes et lite men varierende innhold av grafitt. Kalkspatmarmoren må karakteriseres som meget ren med lite inneslutninger av silikater. På 50-60 tallet hadde Norcem planer om å bygge en sementfabrikk ute på Visnes. I den forbindelse ble det utført en del geologiske arbeider med diamantboringer også i dette området. I dag går en vesentlig del av produksjonen til bruk som fyllstoff.

Historikk

Langnes Marmorbrudd kom i gang ved leveranser av bygningsstein til gjenoppbyggingen av Ålesund f.o.m. 1905. Fra 1913 begynte man å lage gravstøtter. I 1948 begynte Langnes å levere marmorkalk til celluloseproduksjonen hos Saugbrugsforeningen i Greåker ved Halden. Landbrukskalk fikk en økende betydning fra 1955, og i 1967 kom samarbeidet med Bergstøls Tekno-Service i Stavanger i gang, med en økende vekt på aggregater til fasader, og dette følges i dag videre sammen med OMYA.

Beliggenhet

Forekomsten ligger på sydsiden av Nåsvatnet ved veien over fra rv. 64 til rv. 663 i Fræna. Avstanden til tettstedet Eide er ca. 7 km.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Not spesified"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Bøckman, K.L. , 1967

	Norges kalksteins- og kvartsforekomster.

;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 pages

Hernes, Ivar , 1950

	Moldefeltets marmorforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7982;21 pages

Abstract:

Denne rapporten består egentlig av to rapporter, en med tekst og en med bilder og kart. Alle kjente forekomster beskrives med geologi og struktur i detaljer, og det foretaes også en økonomisk vurdering av hver forekomst. Forekomstene er: Talstadhesten, Tverrfjellene, Visnes, Talstad, Hustad bruk nedre, Hustad bruk øvre, Trollkyrkja, Hødal, Brandsæterbotn, Nås, Langnes, Blåberg, Heilhojen, Ramsvik. Analyser fra noen av forekomstene viser > 96.5% CaCO3 og < 3% MgCO3.

Bugge, Carl , 1905

	VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 pages

Abstract:

Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character.

Vogt, Johan H.L. , 1897

	Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages

Abstract:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	MR0009.01	Bedrock	Sampler :Gautneb, H./...Stored :Løkken Kommentar :Prøve fra produsert kalk No. of registrated oxide analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 1551 - 302 Langnes

Oxide analyses

( All values are in % )

Sample No.	Sample Type	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
MR0009.01	Bedrock	0.62	0.18	0.01	0.04	0.01	0.62	53.70

------------------

Sample No.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
MR0009.01	0.16	0.03	0.01	55.00

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse