English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 1551 - 305
	(Sist oppdatert 03.jun.2021)

Betydning

Offentlig:

Lokal betydning (reg. 09.02.2015)

Økonomisk:

Viktig , (Stadfestet 06.nov.2001 av Odd Øvereng)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	AGRLIM
	FILLER

Eierforhold

	Type eierforhold	Eier	Gårds- og bruksnr
	Grunneier	Brandsæter

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Kambrium
	Datering:		Metode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Kambrium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Blåhø-Surnadekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Ikke definert	Kalkspat	Hovedmineral (>90%)
	Ikke definert	Glimmer	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Hematitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Feltspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Kalkspatmarmorforekomsten på strekningen Fræna - Eide ligger i en formasjon som strekker seg fra Langevatnet i vest til Nåsvatnet i øst. Formasjonen er bygget opp av større og mindre drag av amfibolitter/omdannete eklogitter og kalkspatmarmorer. De enkelte forekomstene kan beskrives som lokale linseformete utvidelser av kalkspatmarmor. Den lokale utvidelse i lia ovenfor gården Brandsæter strekker seg fra botnen med det nedlagte bruddet og østover i retning mot Nås. Mot øst er det mulig å følge draget mer eller mindre sammenhengende over en strekning på ca. 1km. Mot hengen grenser kalkspatmarmoren til amfibolitt/ granatførende amfibolitt og mot liggen til gneis. I bruddområdet er mektigheten anslått til ca. 50 m. En bratt og "kronglete" traktorvei går fra gården og opp til bruddet. Kalkspatmarmoren er grovkornet med en farge som varierer fra hvit til blek grå avhengig av grafittinnholdet. De mest fremtredende forurensningene er foruten grafitt, kvarts, feltspat og glimmer. Spetter av svovelkis er påvist flere steder i bruddveggen. Klorittbelagte slepper er også vanlig. En gjennopptakelse av dagbruddsdriften i dette partiet er lite sansynlig på grunn av topografien. Derimot kan en underjordsdrift være en mulig vei å gå om en ønsker en videre utnyttelse av forekomsten. Forutsetningen er selvfølgelig at kvalitet og størrelse er godt nok dokumentert til at drift kan iverksettes. Forekomsten ligger ca. 250 m over havet oppe i en bratt li og en vegutløsning vil derfor by på en betydelig utfordring.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bøckman, K.L. , 1967

	Norges kalksteins- og kvartsforekomster.

;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Hernes, Ivar , 1950

	Moldefeltets marmorforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7982;21 sider

Abstrakt:

Denne rapporten består egentlig av to rapporter, en med tekst og en med bilder og kart. Alle kjente forekomster beskrives med geologi og struktur i detaljer, og det foretaes også en økonomisk vurdering av hver forekomst. Forekomstene er: Talstadhesten, Tverrfjellene, Visnes, Talstad, Hustad bruk nedre, Hustad bruk øvre, Trollkyrkja, Hødal, Brandsæterbotn, Nås, Langnes, Blåberg, Heilhojen, Ramsvik. Analyser fra noen av forekomstene viser > 96.5% CaCO3 og < 3% MgCO3.

Bachke, O. A. , 1910

	Rapport over Brandsæter Marmorleie, Eide i Møre og Romsdal

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6075;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en oversikt over Brandsæter marmorforekomst. Forekomsten ligger ca. 6 km fra god skipningshavn i Stingvågen. Kalksteinen har et fall på 10o Ø den er minst 300 m lang og har en mektighet på ca. 50 m. Det anslås at fore- komsten inneholder mange millioner m3. Kalksteinen er grovkornet, fast og ren og har en hvit til gulhvit farge. Den egner seg godt som byggemateriale.

Bugge, Carl , 1905

	VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 sider

Abstrakt:

Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character.

Vogt, Johan H.L. , 1897

	Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider

Abstrakt:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

---

Faktaarket ble generert 17.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse