English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1504 - 301
(Sist oppdatert 27.jun.2025)

Navn på deposit area : Humla
(Objekt Id : 1504,301,00,00)

Lokalisering
Fylke : Møre og Romsdal (15) Kommune : Ålesund (1504)
Kart 1:50000: Sykkylven (1219-4) Kart 1:250000: Ålesund
Markeringspunkt: Lengdegrad: 6.2815400 Breddegrad: 62.4460000
EU89-UTM Zone 32 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 359730 m. Y-koord: 6926817 m.

Materialtype
Hovedtype: Karbonatmineraler Subtype: Kalk

Production
Activity: Gruvedrift Reserves:
Prod. method: Dag- og underjordsdrift Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Lite viktig , (Confirmed 04.mai.2001 by Odd Øvereng)

Products
Element/product Crude ore grade or quality
LIME %

Operations
From - To Activity Comments
1929 - 1951 Regular production Company/Institution :Musæus, Ålesund
1992 - 1992 Geochemistry Company/Institution :NGU
1994 - 1994 Sampling Company/Institution :NGU

Mineralization
Era: Proterozoic Period:
Dating: Method:
Genesis: Sedimentær avsetning Form: Linse
Main texture: Båndet Min. distribution: Massiv
Main grain size: Grovkornet (>3 mm)
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Proterozoic Period:
Province: Caledonian Basement Province
Geotec.unit: Western Gneiss Region
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Mineralogy
Relationship Mineral Amount
Not defined Calcite Major mineral (>90%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Sammendrag
Humla, og tidligere kjent som Humlen og Humblen i eldre litteratur, var i drift 1931-1951. Bugge (1946) kartla 5 soner med kalkspatmarmor, og hoveduttaket ble gjort poå de to nordligste sonene. Også den nest sørligste sonen ble ansett som "lovende". Gruverommene og området rundt er nå ikke tilgjengelig på grunn av annen bruk med inngjerding. En prøve er tatt i nærheten av et inngjerdet, vannfylt dagbrudd på ett av de sørligste sonene.
Fri tekst
Forekomsten sees nå som et nedlagt brudd på 40 x 15m som er delvis fylt med søppel. Ved begynnelsen av dette århundre var det stor underjordsdrift på denne forekomsten. Gruverommene brukes i dag som oljelager. Det har vært drevet på en grovkrystallinsk gulhvit kalkstein. Forekomsten er en flattliggende kalksteinslinse med amfibolitt som hengbergart. Kalksteinen er av varierende renhet og har stedvis mye silikater.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Borchgrevink, H.S. , 1946
Teknisk-økonomisk vurdering av kalksteinsforekomstene ved Humblen, Ålesund, Møre og Romsdal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6174;25 pages
Abstract:
Etter oppdrag fra Den Norske Industribank, har A.Bugge, O.Larsen og H.S.Borch- grevink foretatt en befaring av Humblen kalksteinsgruve. Gruva ligger ca. 6 km NØ for Ålesund. Formålet med befaringen har vært å gi en teknisk-økonomisk vurdering av kalksteinsforekomsten med tanke på fremtidig kalksteinsproduksjon Vurderingen bygger på den vedlagte rapport A.Bugge som gir en oversikt over mulighetene for lønnsom drift ved øyas 5 forekomster. Av disse er kun I. og IV. av interesse. Ved nr. I; Humblengruva, ble drift opptatt i 1929 og det er tatt ut 230 000 tonn. Mulig brytbart kvantum er 100 000 tonn. Kvaliteten er god (98,5 % CaCO3) og beliggenheten i forhold til sjøen er utmerket. Nr.IV betraktes som lovende, men flere undersøkelser er nødvendig. Humblen Gruve eies av August Musæus. Bedriften er innrettet for produksjon av kalkstein til smelteindustrien og cellulosefabrikkene, brent kalk til bygningsindustrien og kalkmel til landbruket. En prøveordning med produksjon av prydstein er igangsatt. Rapporten betrakter kun ren kalksteinsproduksjon. Dette vil kreve 22 mann, fremtidsursiktene er gode. Det regnes med at gruven vil kunne avsette full produksjon til innenlandske smelteverk og cellulosefabrikker. Eieren ønsker et lån på minst kr. 120 000.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages
Abstract:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Heltzen, Anders M. , 1996
Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid.
;Norsk Bergverksmuseum;RAPPORT;Skrift; No.10;70 s. pages

References not to be found in NGU's Reference Archive.:
Åsgård, G. (1950) Rapport etter befaring 17.11 1950. BV 963.


Istad, S. (1933) Kart over Humblen Kalkgruber i Borgund Møre Fylke. Målestokk 1:500. August Musæus Aalesund. BVK 331.

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
MR0030.01 Bedrock
Sampler :Gautneb, H./...Stored :Løkken
Kommentar :Prøve fra produsert kalk
No. of registrated oxide analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:


Analyse Results
from
Forekomstområde 1504 - 301 Humla

Oxide analyses

( All values are in % )
Sample No. Sample Type SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
MR0030.01 Bedrock 2.03 0.82 0.05 0.33 0.01 0.50 53.40
------------------
Sample No. Na2O K2O P2O5 Sum
MR0030.01 0.10 0.09 0.01 57.00


Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse