English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1504 - 304
(Sist oppdatert 27.jun.2025)

Navn på forekomstområde : Blindheim
(Objekt Id : 1504,304,00,00)

Lokalisering
Fylke : Møre og Romsdal (15) Kommune : Ålesund (1504)
Kart 1:50000: Sykkylven (1219-4) Kart 1:250000: Ålesund
Markeringspunkt: Lengdegrad: 6.3603620 Breddegrad: 62.4422460
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 363778 m. Y-koord: 6926230 m.

Materialtype
Hovedtype: Karbonatmineraler Subtype: Kalk

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 26.feb.2003 av Leif Furuhaug)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
LIME %

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1870 - 1903 Regulær drift Selskap/Institusjon:C. B. Eidsvig.

Mineralisering
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Blåhø-Surnadekkekomplekset
Tektonisk complex: Surnadekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Sammendrag
Bugge (1905) beskriver at "Kalkstenen kan iagtges på Blindemsneset, og den breder sig fladt faldende lag paa de østligste Blindemsgårde. Udover Blindemsnesset drager flere parallelle lag sig langs en lunvik med fortræffelig havn." I følge Bugge (1905) og Bøckman (1967) skal draget ved Spjelkavik fortsette østover mot Ekorn (Eikenos?) og Emblem til Magerholm, men med bakgrunn i mer moderne berggrunnsgeologiske kart er det mer sannsynlig at det er fra Blindheim som fortsetter mot øst-sørøst.
Fri tekst
Kalkovn på Blindheim i Sykkylven, bygget av tyske murere for Heinrich Schmidt i forbindelse med bybrannen i Ålesund 1904. Kalken ble brutt fra nærliggende kalkforekomst som nå er bebygd..
Historikk
I følge Heltzen (1996) ble kalkovnen trolig oppført i 1870-årene og ble lagt ned i 1903.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heltzen, Anders M. , 1996
Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid.
;Norsk Bergverksmuseum;RAPPORT;Skrift; No.10;70 s. sider

Bugge, Carl , 1905
VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 sider
Abstrakt:
Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character.

Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.


Faktaarket ble generert 12.07.2025

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse