English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1231 - 304
(Sist oppdatert 27.apr.2007)

Navn på forekomstområde : Kvalvik
(Objekt Id : 1231,304,00,00)

Lokalisering
Fylke : Hordaland (12) Kommune : Ullensvang (1231)
Kart 1:50000: Jondal (1315-4) Kart 1:250000: Odda
Markeringspunkt: Lengdegrad: 6.4755580 Breddegrad: 60.3743380
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 360809 m. Y-koord: 6695767 m.

Materialtype
Hovedtype: Silika Subtype: Hydrotermal kvarts

Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon: 400 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum: 1000 m3

Betydning
Offentlig: Ikke vurdert (reg. 16.03.2017)
Økonomisk: Kan være viktig , (Stadfestet 12.jun.2006 av Peter Ihlen)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
MELURG FeSi

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1948 - 1960 Regulær drift Selskap/Institusjon:Bjølvefossen smelteverk

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Devon
Datering: Metode:
Genese: Hydrotermal breksje Form: Uregelmessig
Hovedtextur: Årenettverk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)
Strøk/Fall: 120 / 30 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Agderkomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ullensvang Formasjon: Aga

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Ikke definert Kvarts Hovedmineral (>90%)
Ikke definert Feltspat Underordnet mineral (1-10%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :260 / 30 Pre-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :298 / 65 Pre-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :304 / 55 Pre-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bruddet ligger i lia ned mot Hardangerfjorden (200 m.o.h.) like sør for Alsåker. Vei leder opp til bruddet som tidligere har vært drevet for sitt innhold av hydrotermal kvarts. Bruddet har vifteform og er drevet 150 m inn i fjellsiden mot sørøst hvor det ender i en 150 m bred og over 50 m høy fjellvegg. Bruddets sidekanter er 5-20 m høye. Bruddet er anlagt på en sterkt kvartsinfiltrert sone i lys til mørk grå finkornede kvartsitter (Aga-formasjonen). Kvartsittene fører et tett nettverk av lag-parallelle til skrå- og tverrstilte ganger og linser av hydrotermal melkekvarts med mektigheter på opptil 5 m og lengder på opptil noen titalls meter. De enkelte linsene faller 20°-30° NØ, mens kvartsittenes lagning stryker V til VNV og faller 30°-65° N-NNØ fall. Den kvartsinfiltrerte sonen er omtrent 200 m bred og 300 m lang med NV-SØ orientering (Bergarkiv-rapport 6198 av 1942; ukjent forfatter). Av bruddveggene fremgår det at driften har avbygget den sørvestlige del av den kvartsinfiltrerte sonen. Kvartsittene i den opptil 20 m høye nordlige bruddveggen er sterkt kvartsinfiltrert og det gjenstår derfor sannsynligvis mye kvartsitt med kvartsganger mot nord hvor tykt mosedekke gjør det vanskelig å få et inntrykk av mulighetene for tilleggsreserver. Men alle store partier av massiv melkekvarts som er blottet i området er allerede funnet. Slike kvartsgjennomvevete partier finnes også flere andre steder i området og i kvartsitter ved Sørfjorden.
Fri tekst
Arne Bugge skriver i sin rapport fra 1948; Kvarts som i Norge benyttes til industrielt bruk: "Ved Kvalvik i Hardanger har A/S Bjølvefossen utført meget store tilredningsarbeider for drift av en stor kvartsforekomst." I følge "Naturhistorisk Vegbok Hordaland" (2004) har kvartsen ved Kvalvikane "lenge vore nytta til å fremstille ferrosilisium i Ålvik. Kring 1960 var det slut på aktiviteten i brotet."

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Bergarkivrapport 6198. Ukjent forfatter


Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse