|
Pratt & Nielsen:
På registreringskart for malmforekomster (Hammerfest 1:250 000,1987) blir skjerp 104 benevnt Ternvatnet mens det i Poulsens Norges gruver og malmforekomster (1964) blir kalt Skarvevann. Skjerpet er imidlertid blitt funnet ved elveløpet mellom to små vann ca.1,5km vest for Ternvatnet (se kart). Det antas derfor at Skarvevann er den opprinnelige og riktige betegnelse, og at ett av de to vannene ved forekomsten er Skarvevann.
Forekomsten består av kobber og svovelkis med tilhørende malakitt og jernoksyd utfelling. Mineraliseringen opptrer i mm til maksimalt 5cm tykke, usystematiske karbonatårer som er hydrotermalt avsatt i sprekker i en sterkt oppsprukket gabbrokropp. Jernoksyd utfelling opptrer svært hyppig i ikke-mineraliserte sprekker, som det forøvrig er svært mange av, og som dessuten er tallmessig overlegen de mineraliserte årene. Ertsmineraler og malakitt utfellinger derimot, er kun observert i en eneste karbonatmineralisert sprekk hvor også skjerp virksomheten har vært konsentrert. Mineraliseringen er forøvrig svært fattig. Skjerpernes aktivitet er begrenset til prøvetaking med hammer. Bruddsår etter hammerslag kan ses ved lokaliteten, og det kan fastslås at prøvetakingen ikke er av ny dato, grunnet vekst av lav på bruddflatene.
Gabbrokroppen som mineraliseringen opptrer i er ca.100 meter lang og orientert nord-øst/syd-vest. Gabbrokroppens mektighet varierer mellom 5 og 7 meter. Den grenser i nord-vest til en glimmerholdig kvarts-feltspatisk sandstein. Noe som antas å representere sandsteinens bedding er orientert N310/60NØ. Ingen mineralisering eller assosierte sekundærmineraler er observert i sandsteinen. Kontaktforholdene mellom sandstein og gabbro er noe usikker, men en tektonisk kontakt kan ikke utelukkes.
Gabbrokroppen grenser i sør-øst til en serpentinitt med kløv orientert N40/45SØ. Langs kløvplanene i serpentinitten kan beskjeden utfelling av jernoksyd observeres. Kontakten mellom Gabbro og serpentinitt er tektonisk noe som gir seg utslag i mylonittisering i gabbroens sørøstlige del. Dette i kontrast til den mer grovkornete nordvestlige del av gabbrokroppen som ikke er mylonittisk.
Den tektoniske kontakt mellom gabbro og serpentinitt antas å representere en sør-østlig rettet kaledonske overskyvning. Deformasjonen antas å være av kaledonsk alder på bakgrunn av de store likhetstrekk med de påvisbare kaledonske overskyvninger i tilsvarende gabbrolegemer på Alteneset. Likhetstrekkene går særlig på deformasjonens art og deformasjonens retning.
På samme måte er det rimelig å anta at karbonat-Fe-Cu paragenesen ved skjerpet er syngenetisk med tilsvarende paragenese på Alteneset, der den opptrer i tilsvarende litologier. Altenes-mineraliseringen er påvist å være prekaledonsk, (se skjerp 130) noe som gjør det rimelig å knytte denne paragenese til den karelske metamorfose og deformasjon av bergartssekvensene. Dette impliserer at mineraliseringen ved skjerpet utgjør en opprinnelig prekambrisk karbonat-kis hydrotermalåre som er mobilisert og re-avsatt under den kaledonske deformasjon i kaledonske sprekkesystemer.
|
