English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1160 - 303
(Sist oppdatert 27.apr.2007)

Navn på forekomstområde : Krakkanuten
(Objekt Id : 1160,303,00,00)

Lokalisering
Fylke : Rogaland (11) Kommune : Vindafjord (1160)
Kart 1:50000: Ølen (1214-3) Kart 1:250000: Haugesund
Markeringspunkt: Lengdegrad: 5.6783250 Breddegrad: 59.5321270
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 312165 m. Y-koord: 6604002 m.

Materialtype
Hovedtype: Feltspat Subtype: Pegmatittisk feltspat

Produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 08.mar.2001 av Havard Gautneb)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
PEGFEL %

Mineralisering
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger ca. 200 meter rett nord for Krakk gård, oppe i den bratte fjellsiden vest siden av Krakkanuten. Det har vært drevet på en ca. 10-15 meter bred, sonert pegmatitt i et dagbrudd som har vært ca. 80 meter langt. Bergarten er kvartsrik, og kvarts utgjør ca. 50% av pegmatitten. Kvartsen er grålig og tilsynetlatende ganske rein. K-feltspat og glimmer er ofte sammenvokst, og flere steder sees skeidehauger der k-feltspat er skilt ut som avgang.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Sverdrup, Thor L. , 1960
Befaring av pegmatitten på Krakanuten, Suldal, Rogaland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5513;5 sider
Abstrakt:
Pegmatitten ved Krakanuten ligger ca. 500 m NØ for gården Krakk i sterkt stigende og ulendt terreng. Lengderetningen er ca. N-S. Forekomsten kan følges ca. 400-500 m. Pegmatitten kan tydelig deles i en østlig og en vestlig sone med en "gangformig" sentral kvartsmasse. Denne kvartsen er sannsynligvis sekundært dannet. Den østlige del av forekomsten er mer finkornet, mer rotet og av dårligere kvalitet enn den vestlige delen. Den vestlige sonen, som kvantitetsmessig er den største, er meget homogen i hele partiet, selv om en viss tendens til finkornethet gjør seg gjeldende mot V-grensen. Pegmatittens mineralselskap er: mikroklin, kvarts, muskovitt, noe biotitt, og sannsynligvis plagioklas. Den omgivende gneis er sterkt glimmerførende med vekslende strøk. Langs kvartssonen på østsiden har det tidligere vært drevet noe feltspat tidligere. Feltspaten er fraktet på løpe- streng ned til veien. Det ligger idag ca. 40 tonn feltspat igjen ved bruddet. Å sette igang produksjon av feltspat på denne forekomsten vil ikke være tilrådelig. Dertil er kornstørrelsen for lite homogen og krystallene for små. Om forekomsten skal drives, må råproduktet oppredes ved flotasjon. Et grovt tonnasjeoverslag tilsier ca. 39 250 tonn pr. m avsenkning. For drivverdighet må en regne med minst 30 m avsenkning. Denne dybden kan kun undersøkes ved diamantboring. Prøver tatt i pegmatittens dårligste parti viser høye Fe2O3-innhold.

Bjørlykke, Harald , 1951
Rapport fra befaring av Krakanuten feltspatbrudd i Rogaland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6020;2 sider
Abstrakt:
Formålet med befaringen var å få en oversikt over mulig utvinnbare mineraler i Krakanutforekomsten. Forekomsten har vært i drift senest i 1912 og ca. 20 tonn uskeidet feltspat er ennå tilgjengelig. Transporten foregikk den gang med taubane og hest. Feltspaten er mikroklin av god kvalitet, men mineralet utgjør kun en liten del av gangmassen, og det er tvilsomt om felt- spaten kan utvinnes med fortjeneste i dag. Pegmatitten er imidlertid rik på muskovitt av god kvalitet, og inneholder også små mengder utskeidbar beryll. Etterspørsel etter glimmer til finmaling og fyllstoff er økende, og en bør derfor ta ut et prøveparti som sendes til interesserte avtakere. Dersom glimmeret kan benyttes som mølleglimmer, vil også feltspat, kvarts og beryll kunne bli verdifulle biprodukter.


Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse