English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1101 - 306
(Sist oppdatert 22.feb.2019)

Navn på forekomstområde : Hegrestad
(Objekt Id : 1101,306,00,00)

Lokalisering
Fylke : Rogaland (11) Kommune : Eigersund (1101)
Kart 1:50000: Bjerkreim (1212-2) Kart 1:250000: Stavanger
Markeringspunkt: Lengdegrad: 5.9213670 Breddegrad: 58.5017910
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 320616 m. Y-koord: 6488689 m.

Materialtype
Hovedtype: Feltspat Subtype: Anortositt

Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: I drift Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Nasjonal betydning (reg. 22.02.2019)
Økonomisk: Meget viktig , (Stadfestet 17.nov.2014 av Jan Egil Wanvik)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
CONMAT

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1977 Regulær drift Selskap/Institusjon:Folldal Verk AS
I 1977 var det i følge Knut Jorde (BA rapport 7527) tatt ut 100 000m3

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Datering: Metode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Uregelmessig
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Agderkomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex: Egersundanortosittkomplekset
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Ikke definert Plagioklas Hovedmineral (>90%)
Ikke definert Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Glimmer Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten er først og fremst registrert som en nasjonalt viktig pukk forekomst, men det er også en del anvendelser som tilhører kategorien industrimineral. På vestsiden av Rv44 drives forekomsten (Rudlå-fjellet) av firmaet Hellviksplitt AS som betegner sitt produkt for Labradoritt. På østsiden av vegen (Innstifjellet) drives forekomsten av firmaet KS Edelsplitt som kaller produktet sitt Lysit. Begge firmaene har felles eiergruppe og salgsselskap (KS Norwegian Edelsplitt). Vestbruddet ble åpnet i 1962, østbruddet i 1965. Gjennom 10 år var der en stabil etterspørsel etter Labradoritt f. eks. som tilslag i vaskepulver og slipemiddel i tannpasta. Den hvite fargen kombinert med god slipeeffekt gjorde produktet godt egnet til slike formål. Etter 1980 viste det seg imidlertid at en italiensk marmor var enda bedre egnet, og det ble nødvendig å finne nye bruksområder for Edelsplitt. Løsningen ble asfalt- og keramikkmarkedet som siden 1980 har vært i stadig vekst. Dette har gjort det mulig å øke den årlige produksjonen fra de to forekomstene til 350 000 tonn. Herav går (2016) 80 000 tonn til keramikk, 10 000 til betong og slaggdanner etc, og resten 260 000 til asfalt. Innenfor keramikk leveres mest til produsenter av keramiske fliser og sanitærporselen. Forekomstene ligger ca. 9 km fra Egersund, knapt 2 km fra jernbanen og 3 km fra kai i Hellevik. Det blir eksportert stein til Danmark og Tyskland. Steinen bearbeides på stedet, fraktes bort med lastebiler og utskipes fra lokale havner i Maurholen og Hellvik i bulkbåter på inntil 4000 tonn. Forekomsten inneholder en hvit anortositt med innslag av en grønn- og hvitspettet bergart som ikke er bestemt, men muligens indikerer innhold av epidot og prehnitt. Hovedbergarten antas å utgjøre ca. 80-85% av de knuste massene i pukkverket. Bergarten tilhører en av anortosittkroppene i området og den hvite fargen skyldes omvandling av den opprinnelige feltspaten i anortositten. Bergarten for øvrig er krysset av tynne hvite ganger av feltspat som er et uttrykk for omvandlingsprosessen. Enkelte mørke soner 1-5 cm tykke finnes og består av serpentinliknende materiale som er mer eller mindre omvandlet til talk. I østre delen av bruddet er anortositten noe grønnaktig på grunn av innhold av en del grønnlige mineraler som muligens gjenspeiler bergartens opprinnelige mineralsammensetning.


Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse