Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Deposit Area 2012 - 022
	(Last updated 03.mai.2007)

Importance

Public:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Minor interest , (Confirmed 05.feb.2003 by Leif Furuhaug)

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Paleoproterozoic
	Dating:		Method:
	Genesis:	Orthomagmatic formation	Form:	Lens
	Main texture:	Structureless	Min. distribution:	Disseminated (<20 % ore minerals)

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Ti-deposit type(s)

	Main type:	Magmatic	Ilm/Mt-ratio:
	Sub type:	Mt +/- Ilm +/- Ap in mafic intrusion	%TiO(Ore):	6 - 12
	Titanium province:	Seiland	%P2O5(Ore):
	Host rock:	Greenstone	%MgO(Ilm):
	Main Ti mineral:	Ilmenite	%V2O3(Mt):	0.4 - 0.8
			ppm U (Rutile):

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Paleoproterozoic

	Province:	Caledonian Basement Province
	Geotec.unit:	Altenes Greenstone Belt
	Tectonic complex:	Altenes window
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Plagioclase	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Amphibole	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Pyroxene	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Chlorite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Magnetite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Ilmenite	Subordinate mineral (1-10%)

Information(s) in free text format

Free text

H.P. Geis (1967): Forekomsten blir også kalt for Djupvik eller Kviby. Den ligger i en serie med sedimentære bergarter tilhørende Raipasformasjonen. Strøket er nord-syd, fall middels steilt mot øst. Malmen er knyttet til en massiv grønnstein med noen grovkrystallinske partier. Selve malmen er meget finkrystallinsk og gjør nærmest inntrykk av en impregnasjon. Grønnsteinen er mange steder svakt impregnert med jernmalm. Bare i nordenden av malmsonen finnes det blotninger, i sørenden er det sterk overdekning med ur og myr. Dr. C.W. Carstens undersøkte forekomsten i 1936. Han fant at feltutstrekningen er ca. 300 m, den horisontale bredde max. 60 m, malmarealet minimum 15 000 m2. Han tok også ut 13 prøver som det ble gjort oppredningsforsøk med. Råmalm (middel av 12 prøver): 20.9 % Fe, 0.225 % V, 6.73 % TiO2 Konsentrat (>100 mesh): Fe 54.52% V 0.485% TiO2 10.40% Cr 0.01% Ni 0.008% Påstrekning: 1:3.72 I 1962 ble det utført en ny magnetometermåling som i store trekk bekreftet Carstens oppfatning. Som nye resultat kan nevnes at det ser ut til å være to parallelle malmsoner, og disse har en dragning i felt mot sør til sørøst. Malmarealet tilsier en malmmengde på 45 000 tonn pr. m avsenkning, og ikke som tidligere antatt 2.8 mill. tonn Forekomsten ligger ved høydedraget på østsiden av et lite vann, ca. 200 meter syd for bebyggelsen i Kviby. Vertsbergarten er en sterkt oppsprukket og tidvis mylonittisk gabbro som intruderer sandstein i Russeluftformasjonen. Mineraliseringen opptrer i gabbrokroppens østlige del. Dens østlige kontakt mot Russeluftarkose er ikke blottet. Bergartene i området stryker tilnærmet nord-syd og faller 70-80 grader mot øst. Det mineraliserte parti er orientert tilnærmet nord-sør, og befinner seg i den bratte skråningen like øst for vannet. Området mellom skrenten og vannet består hovedsakelig av talusmateriale, og fast fjell i dette område er i sin helhet ikke blottet. Forekomsten er blottet i en utstrekning på ca.100 x 3 meter, der lengderetning er orientert tilnærmet nord-sør. Fareth (Krog & Fareth,1973) oppgir en mektighet på 30 meter, noe som må basere seg på en antagelse om at det ikke blottede partiet mellom skrenten og vannet også er mineralisert. Dette er imidlertid ikke mulig å observere ved lokaliteten. Malmineralene består av magnetitt der ilmenitt utgjør lameller i magnetittkornene (Krog & Fareth,1973). I tillegg opptrer noe pyritt. Kontakten mellom mineralisert og ikke-mineralisert gabbro er relativt skarp. Gabbroen her er meget grovkornet. Den ikke-mineraliserte gabbrosonen er omlag 4-5 meter mektig og overgangen mellom gabbro og Russeluftarkose er skarp, uten noe synlig tegn til omvandling av arkosen.Gabbrokroppen blir forøvrig noe mer finkornet nær kontakten mot arkosen. Magmatisk differensiasjon antas å være den sannsynlige prosess for dannelse av forekomsten. Tidligere skjerperes aktivitet begrenser seg til fjerning av talusmateriale i flere øst-vestlige grøfter. Dette er blitt gjort for å klarlegge forekomstens vestlige utbredelse.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Geis, H.P. , 1968

	Norges jern-titanforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 pages

	Abstract:
	Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Holmertz, H. , 1916

	Prov av jernmalm från Djupvik-Lerbotten.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1937;7 pages

	Abstract:
	Rapporten inneholder resultatene av 2 kjemiske analyser og 3 anrikningsforsøk av gabbroartet magnetitt.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	107-1	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Magnetitt-ilmenitt disseminasjon i gabbro No. of registrated element analyses = 1
	107-2	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Magnetitt-ilmenitt disseminasjon i gabbro No. of registrated element analyses = 1
	107-3	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Magnetitt-ilmenitt disseminasjon i gabbro No. of registrated element analyses = 1
	107-4	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Magnetitt-ilmenitt disseminasjon i gabbro No. of registrated element analyses = 1
	107-5	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Magnetitt-ilmenitt disseminasjon i gabbro No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 2012 - 022 Kjerringhaugen

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
107-1	Bedrock	49	72	4	72	30	.1	1.0
107-2	Bedrock	511	23	2	16	49	.1	1.0
107-3	Bedrock	65	12	2	7	14	.1	1.0
107-4	Bedrock	29	59	3	34	46	.1	1.0
107-5	Bedrock	27	17	2	9	22	.1	1.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
107-1	2.0	2.0	2.0	14	2.0	82	1.00	2	7
107-2	1.0	3.0	2.0	4	1.0	12	1.00	2	5
107-3	1.0	2.0	2.0	7	1.0	14	1.00	3	3
107-4	1.0	2.0	2.0	3	1.0	22	1.00	2	3
107-5	1.0	3.0	2.0	3	1.0	26	1.00	2	3

------------------

Sample No.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
107-1	.12	808	12	416	14.75	2.00	5.00	1	17.0
107-2	.05	71	24	255	2.20	2.00	5.00	1	31.0
107-3	.02	24	20	173	1.10	2.00	5.00	1	36.0
107-4	.01	146	6	348	4.79	1.00	5.00	1	44.0
107-5	.01	15	21	180	1.46	1.00	5.00	1	37.0

------------------

Sample No.	La*	B*	Na*	Mg*	Al*	P*	K *	Ca*	Ti*
107-1	2.00	2	0	1	3	0	0	1	0
107-2	5.00	2	0	1	1	0	0	1	0
107-3	8.00	2	0	0	1	0	0	1	0
107-4	2.00	2	0	2	3	0	0	1	0
107-5	5.00	2	0	1	1	0	0	1	0

---

The fact sheet was created on 22.11.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway