English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 919 - 305
(Sist oppdatert 15.jan.2024)

Navn på forekomstområde : Nordre Bjellåsen
(Objekt Id : 0919,305,00,00)

Lokalisering
Fylke : Aust-Agder (09) Kommune : Froland (0919)
Kart 1:50000: Mykland (1512-2) Kart 1:250000: Arendal
Markeringspunkt: Lengdegrad: 8.4426600 Breddegrad: 58.5576290
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 467570 m. Y-koord: 6490930 m.

Materialtype
Hovedtype: Feltspat Subtype: Pegmatittisk feltspat

Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 19.apr.2005 av Havard Gautneb)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
PEGFEL %

Mineralisering
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Granittisk pegmatitt med usystematisk fordeling av forskjellige mineralogiske og teksturelle typer. Den gjennomsetter grå biotittgneiser med amfibolittbånd. Den danner en 120m lang og 80m bred oval kropp med lengste akse i NNØ-SSV retning (Søvegjarto 2001). Et stort og et lite brudd er drevet. Det størst ligger sentralt i kroppen og er 90m langt, 60m bredt og 7-20m dybt. En 4m bred og 20m lang skjæring fra SØ leder inn i bruddet. I denne sees kontakten mellom pegmatitten og gneisene. Hovedkroppen som faller 40° mot NV og er på undersiden forbundet med en rekke ganger som ligger subkonkordant langs gneisenes bånding med fall 40°-50° SØ. Disse pegmatittgangene forandrer tykkelse fra noen dm til flere meter på noen meters lengde langs strøket. Stedvis vil derfor liggkontakten ha tak-form (Ù). Kontaktsonen mot gneisene er ofte rik på rødlige K-feltspat krystaller (0,2-1m) som er sammenvokst med granulær (1-2cm) og grafisk kvarts. Lokalt opptrer litt intertitiell kvarts og plagioklas. I området nær skjæringen opptrer en lys grårød, granat-rik aplitt langs kontakten. Aplitten har utseende som gangene i bruddet på Rundtommyråsen. Kontaktaplitten gjennomsettes av årer og ganger av pegmatitt-typen som utgjør kontaktsonen. Veggene i bruddet fører små, uregelmessig fordelte kropper (1-2m x 5-10m) av melkekvarts med røkfarget rand. Disse omgis av pegmatitt bestående av 1-3m lange krystaller av rødlig til rosa K-feltspat og hvit plagioklas. Disse danner også egne K-feltspat- eller plagioklas-dominerte domener. Krystallene er ofte omgitt av en tynn søm av grafisk kvarts og interstitielle aggregater av storbladig muskovitt og biotitt (opptil 50cm lange) sammenvokst med 10-50cm feltspatkrystaller. Mellommassen består også lokalt av aplitt og/eller grovkornet granitt (5-10mm). Stedvis er K-feltspat- og plagioklaskrystallene gjennomsatt av 1-10cm brede pegmatitt og kvartsårer. Siden største delen av pegmatitten er drevet ut så anses driftspotensialet som lite.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Ihlen, Peter M.; Lynum, Rolf; Henderson, Iain; Larsen, Rune B. , 2001
Potensielle ressurser av kvarts- og feltspat-råstoffer på Sørlandet, I: Regional prøvetaking av utvalgte feltspatbrudd i Frolandsområdet
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.044;46 sider
Abstrakt:
Undersøkelsene har vært konsentrert om pegmatitter i Frolandsområdet hvor totalt 197 prøver har blitt innsamlet fra 54 forskjellige lokaliteter, hovedsakelig nedlagte feltspatbrudd. De fleste prøvene er innsamlet fra overgangen mellom kvarts-K-feltspat kjernen og den intermediære sone i pegmatitten. Prøvene omfatter kvarts, K-feltspat og plagioklas. De to siste har blitt analysert for hovedelementer ved North Cape Minerals laboratorium (XRF), mens kvarts prøvene har blitt analysert med LA-ICP-MS ved NGU. Resultatene vil bli fremlagt i en egen rapport. Eventuelle videre undersøkelser av enkelte pegmatittkropper eller klynger av slike bør fokusere på pegmatittenes interne oppbygging og geometri. Videre prøvetaking bør skje med diamantsag eller kjernebormaskin samtidig med at eventuell opptreden av radioaktive mineraler sjekkes med scintillometer.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
P017.01 Håndstykke
Prøvetaker :Peter Ihlen/...Lager :Løkken
Kommentar :Bergnabb midt i vestre vegg, nederst. Massiv røkkvarts
Antall registrerte mineralanalyer = 1
P021.01 Håndstykke
Prøvetaker :Peter Ihlen/...Lager :Løkken
Kommentar :Massivt over sving i skjæring i NV. Massiv røkkvarts
Antall registrerte mineralanalyer = 1
017,GK Håndstykke
Prøvetaker :Peter Ihlen/...Lager :Løkken
Kommentar :Ren rosa K-feltspat
Antall registrerte oksydanalyser = 1
017,GP Håndstykke
Prøvetaker :Peter Ihlen/...Lager :Løkken
Kommentar :Ren, rosa flekket plagioklas
Antall registrerte oksydanalyser = 1
021,GK Håndstykke
Prøvetaker :Peter Ihlen/...Lager :Løkken
Kommentar :Ren kremgul K-feltspat
Antall registrerte oksydanalyser = 1
021,GP Håndstykke
Prøvetaker :Peter Ihlen/...Lager :Løkken
Kommentar :Brunspettet plag. med ørlite kvarts innesluttet
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 919 - 305 Nordre Bjellåsen

Mineralanalyser

( Alle verdier er i ppm. Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Mineral Li Be B
P017.01 Håndstykke Kvarts 9.347 .084 .573
P021.01 Håndstykke Kvarts 6.400 -.010 .675
------------------
Prøvenr. Al P K Ti Fe Ge Rb Sr Pb
P017.01 57.790 41.323 1.372 7.068 .274 1.315 .223 .085 .154
P021.01 13.958 38.274 .698 9.810 .238 1.480 .028 .066 -.010

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MgO CaO Na2O
017,GK Håndstykke 64.80 18.27 0.00 0.06 0.02 0.08 1.98
017,GP Håndstykke 67.50 20.57 0.01 0.08 0.04 3.09 8.32
021,GK Håndstykke 64.90 18.27 0.00 0.04 0.01 0.12 2.11
021,GP Håndstykke 68.40 20.98 0.00 0.06 0.02 2.64 9.22
------------------
Prøvenr. K2O Sum
017,GK 13.44 99.00
017,GP 0.66 100.00
021,GK 13.15 99.00
021,GP 0.48 102.00


Faktaarket ble generert 25.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse