Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Deposit Area 2012 - 029
	(Last updated 25.feb.2008)

Importance

Public:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Minor interest , (Confirmed 25.feb.2008 by Jan Sverre Sandstad)

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Paleoproterozoic
	Dating:		Method:
	Genesis:	Hydrothermal vein	Form:	Lens
	Main texture:	Structureless	Min. distribution:	Disseminated (<20 % ore minerals)

Main grain size:

Medium grained (1-3 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	162 / 85	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Paleoproterozoic

	Province:	Caledonian Basement Province
	Geotec.unit:	Altenes Greenstone Belt
	Tectonic complex:	Altenes window
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Calcite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Magnetite	Major mineral (>10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Gabbro	Intrusive Original rock :Gabbro
			Metamorphic facies :Greenschist

Information(s) in free text format

Free text

Skjerpet er lokalisert nær toppen av fjellet syd for Djupvik. Området kjennetegnes ved opptreden av gabbro som er gjennomsatt av sure årer, av Fareth benevnt som granittiske (Fareth 1979). Gabbrokroppen intruderer metabasaltiske lavaer og tuffer i Kvibyformasjonen. Mineraliseringen opptrer i en ca. 200 meter lang, sørøstlig/nordvestlig orientert, hydrotermal kvarts-kalsitt åre i gabbro. To skjerp i form av synker, finnes ved lokaliteten. Disse befinner seg ved de rikest mineraliserte partier av åra. Den sydøstlige synken, betegnet skjerp a, måler ca.2 x 1,5 meter med lengste akse parallelt med sprekkens lengderetning. Skjerpets dybde er vanskeligere å fastslå fordi synke er fylt med vann, men antas å være i størrelsesorden 4-5 meter. Den nordvestlige synken, betegnet skjerp b, måler anslagsvis 2,5 x 2,5 meter med en dybde på ca. 3 meter. Dette hullet er ikke vannfylt. Den ca. 200 meter lange mineraliserte åra er orientert N162 med et fall ved synk a på 85 grader mot vest. Kaledonsk forkastningstektonikk har forårsaket mylonittisering av gabbroen ved lokaliteten. Dette har medført lokal forskifring samt dannelse av glidestrukturer på gabbroens kløvflater. Deformasjonen av gabbroen antas å være av kaledonsk alder da den har store likhetstrekk med entydige kaledonske deformasjonsstrukturer i området. Dette gjelder både deformasjonens østlige retning, og deformasjonens karakter; mylonittisering i forbindelse med overskyvninger. Den mineraliserte sprekkens bredde er svært variabel lateralt, og varierer fra opptil 2 meter til en knapt synlig sprekk i mm skala. Sprekkens mektighet, og dermed mineraliseringen, er størst ved de to skjerpene. Ved skjerp a, det sørøstlige, er den mineraliserte sone maximale mektighet omtrent 1 meter. Like sør-øst for skjerpet blir åra snørt igjen, og fortsetter som en tynn sprekk til den dør ut omlag 35 meter i sør-østlig retning. På tilsvarende måte blir sprekken også avsnørt få meter nordvest for skjerp a, og fortsetter som en tynn sprekk, uten betydelig mineralisering, til den utvider seg ved skjerp b. Der hvor åren, og dermed mineraliseringen, oppnår noenlunde mektighet, fremkommer et mineraliseringsmønster der de sentrale deler består av kalsitt, mens randsonene er kvartsmineralisert. Mektigheten av de mineraliserte sonene er svært variabel. F.eks. har den østlige kvartsrand ved skjerp a en mektighet på kun 5cm, mens den vestlige utgjør ca. 50cm. Kalsittåra oppnår her en mektighet på omlag 45cm. Fragmenter av kvarts ved den vestlige kontakt mellom kvarts og kalsitt viser den relative alder mellom de to mineraliseringsfasene. Dette faktum sammen med kvartsens lokalisering til sprekkens sidevegger viser at karbonatmineraliseringen er yngre enn kvartsmineraliseringen. Skjerp b, som forøvrig utgjør sprekkesonens nordvestlige ende, er et synk på 2,5 x 2,5 meter med en dybde på anslagsvis 3 meter. Skjerpet karakteriseres ved en langt tynnere kvartsrandsone og en tilsvarende mektigere kalsitt del. Kvartsrandsonene er cm-tynne og utgjør lokalt kun en mm-tynn film langs sideveggene. Kvartsmineraliseringen er dessuten diskontinuerlig slik at kalsitten ofte er i direkte kontakt med sidesteinen. Kalsitt inneholder i disse tilfeller ofte fragmenter av sidestein. Tilsvarende kan årer av kalsitt sees i sidesteinen flere cm fra kontakten. Ertsmineralene er hovedsakelig lokalisert til kvartssonen, mens det i skjerp b i tillegg kan observeres som impregnasjon i sidestein i nær kontakt med åra. Ingen mineralisering er blitt observert i karbonatet til tross for at både Nielsen & Pratt (1984) samt Krog & Fareth (1975), beskriver henholdsvis svovelkis og kobberkis i kalsitt. Ertsmineralene observert ved skjerpet er kobberkis og magnetitt, samt noe svovelkis. Disse mineralene opptrer i uregelmessige soner i kvartsen som kan representere senere innfylte sprekker og hulrom. Mangelen på ertsmineraler i karbonatet kan indikere at ertsmineralene er tilknyttet kvarts mineraliseringen, eller en separat fase som predaterer karbonatmineraliseringen. Som følge av den symmetriske mineralisering, med karbonat sentralt i åren, flankert av kvarts, er det rimelig å anta at mineraliseringen har funnet sted hydrotermalt i et "open space" miljø i to eller flere separate pulser, der karbonat utgjør siste fase.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	112-1	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang No. of registrated element analyses = 1
	112-2	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang No. of registrated element analyses = 1
	112-3	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang No. of registrated element analyses = 1
	112-4	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang No. of registrated element analyses = 1
	112-5	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang No. of registrated element analyses = 1
	112-6	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang No. of registrated element analyses = 1
	112-7	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang No. of registrated element analyses = 1
	112-8	Bedrock	Sampler :Pratt & Nielsen Comment :Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality : Halvardsberg

(Object Id : 2012,029,01,00)

---

Location

County :

Finnmark (20)

Municipality :

Alta (2012)

Map 1:50000:

Talvik (1835-2)

Map 1:250000:

Hammerfest

Marking point:

Longitude:

23.3342100

Latitude:

70.0903830

EU89-UTM Zone 34

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

588694 m.

Y-coord:

7777651 m.

Commodity

	Main Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Sub Type:	Copper
			Element(s):	Cu

Production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:	Not yet active	Volume of dump:

Information(s) in free text format

Free text

Skjerp b, som forøvrig utgjør sprekkesonens nordvestlige ende, er en synk på 2,5 x 2,5 meter med en dybde på anslagsvis 3 meter. Skjerpet karakteriseres ved en langt tynnere kvartsrandsone og en tilsvarende mektigere kalsitt del. Kvartsrandsonene er cm-tynne og utgjør lokalt kun en mm-tynn film langs sideveggene. Kvartsmineraliseringen er dessuten diskontinuerlig slik at kalsitten ofte er i direkte kontakt med sidesteinen. Kalsitt inneholder i disse tilfeller ofte fragmenter av sidestein. Tilsvarende kan årer av kalsitt sees i sidesteinen flere cm fra kontakten. Ertsmineralene er hovedsakelig lokalisert til kvartssonen, mens det i skjerp b i tillegg kan observeres som impregnasjon i sidestein i nær kontakt med åra. Ingen mineralisering er blitt observert i karbonatet til tross for at både Nielsen & Pratt (1984) samt Krog & Fareth (1975), beskriver henholdsvis svovelkis og kobberkis i kalsitt. Ertsmineralene observert ved skjerpet er kobberkis og magnetitt, samt noe svovelkis. Disse mineralene opptrer i uregelmessige soner i kvartsen som kan representere senere innfylte sprekker og hulrom.

---

Analyse Results

from

Deposit Area 2012 - 029 Halvardsberg

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
112-1	Bedrock	64	1	3	1	1	.1	2.0
112-2	Bedrock	278	8	2	4	12	.1	2.0
112-3	Bedrock	218	7	3	5	16	.1	1.0
112-4	Bedrock	4972	8	6	4	27	.6	166.0
112-5	Bedrock	80	20	4	11	7	.1	61.0
112-6	Bedrock	119	6	3	6	27	.1	593.0
112-7	Bedrock	1025	23	2	58	40	.2	13.0
112-8	Bedrock	48	13	2	18	30	.1	431.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
112-1	1.0	2.0	2.0	4	1.0	6	1.00	2	2
112-2	1.0	2.0	2.0	3	1.0	51	2.00	2	2
112-3	1.0	2.0	2.0	2	1.0	34	2.00	2	4
112-4	1.0	2.0	2.0	3	1.0	8	3.00	2	4
112-5	1.0	2.0	2.0	3	1.0	29	2.00	2	2
112-6	1.0	2.0	2.0	7	1.0	2	5.00	2	2
112-7	1.0	2.0	3.0	9	1.0	1	1.00	2	2
112-8	2.0	2.0	2.0	6	1.0	3	1.00	2	2

------------------

Sample No.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
112-1	.01	1	1	625	.08	2.00	7.00	1	108.0
112-2	.03	7	6	254	1.65	9.00	5.00	1	18.0
112-3	.01	6	8	180	.98	5.00	5.00	1	17.0
112-4	.32	4	8	231	1.06	1.00	5.00	1	24.0
112-5	.05	1	5	314	4.22	9.00	5.00	1	32.0
112-6	.01	8	9	318	6.30	1.00	5.00	6	41.0
112-7	.09	34	10	402	3.63	6.00	5.00	1	20.0
112-8	.01	28	9	255	1.67	7.00	5.00	1	13.0

------------------

Sample No.	La*	B*	Na*	Mg*	Al*	P*	K *	Ca*	Ti*
112-1	2.00	2	0	0	0	0	0	40	0
112-2	23.00	2	0	0	1	0	0	2	0
112-3	19.00	4	0	0	0	0	0	3	0
112-4	4.00	2	0	0	0	0	0	5	0
112-5	35.00	2	0	0	1	0	0	1	0
112-6	6.00	3	0	0	0	0	0	13	0
112-7	3.00	2	0	1	1	0	0	4	0
112-8	15.00	2	0	0	1	0	0	4	0

---

The fact sheet was created on 22.11.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway