|
Under Den 2. verdenskrig var det stor etterspørsel fra den tyske okkupasjonsmakten etter muskovitt, som ble brukt hovedsakelig som elektrisk isolasjonsmateriale og i elektroniske komponenter. Norske granittpegmatittganger var en viktig kilde for dette mineralet (Poulsen 1967 ). I Øvre Telemark var det en betydelig produksjon av muskovitt fra forekomster både i Kviteseid (Haukom og Sinnes) og i Tokke (Kiauvreid). Den sistnevnte forekomsten var den største, og den var i drift fra 1942 til 1945 (Asheim 2008).
Forekomsten ligger på nordsiden av Klauvreidnuten. Det har vært drevet på en rekke mindre subparallelle kvartsrike pegmagmatitter. Kvarts og glimmer ser ut til å være hovedproduktet. I enkelte brudd har det vært drevet noen loddrette sjakter. I deler av pegmatitten er det endel kvarts igjen.
I de bratte liene ned mot Bandak. nord for Klauvreidnuten i Bandaksli i Vest-Telemark. finner vi store pegmatittganger som ble drevet pa glimmer under andre verdenskrig (Asheim & Larsen 2008). Glimmer ble benyttet av den tyske krigsindustrien som isolasjonsmateriale. Gruvedriften pa glimmer startet i desember 1942 og ble bratt slutt varen 1945 da freden var et faktum. Det var Oslofirmaet Preben Gjerlsen AS som sto for driften (Asheim & Larsen 2008).
Det vart ingeniør Hans Hummel og Dr. Sepp Horvat som ivaretok de geologiske og bergtekniske vurderingene og rapporterte til Oslofirmaet Preben L. Gjertsen AS som sto for driften. Dr. Horvath var leder for bergverksavdelingen under Reichskommissar für die besetzten norwegischen Gebiete.
Glimmeren ble kjørt med hest ned til Klauvreid. Lasten ble kjørt ned til en åpen overbygd hestevandring framom 10a pa Klauvreidgarden. Etter omkring 14 dager ble det foretatt oppveiing pa en stangvekt. Kassenee veide omkring 70-80 kg avhengig av hvor tett de var pakket, ofte 76-78 kg. (Aasheim 2012).
Kløvreidbruddene produserte totalt 224 000 kg med glimmer i førlge Poulsen (1967)
I det sydnorske grunnfjellsomradet er det mange granittplutoner sam kom pa plass for ca. 990 til 925 mill. ar siden, mot slutten eller like etter den svekonorvegiske fjellkjededannelsen (Ramberg et al. 2006, s. 104). Blant de yngste er Klauvreidgranitten. Denne plutonen befinner seg pa sydsiden av Bandak, mellom Bandaksli og Vraliosen, med fjellet Klauvreidnuten {647 m.o.h.) som sitt høyeste punk!. De eldre, omgivende bergartene er suprakrusta!er av Telemark-suiten, bestående av metavulkanitter, kvartsitter og kvartsskifre. lnnenfor Klauvreidganitten og i dens nære omgivelser er det et start antall sulfidforekomster (med kobber, molybden og vismut) hovedsakelig knyttet til kvartsårer. Det opptrer også noen flusspatforekomster. De fleste erts- og
mineralforekomstene er genetisk tilknyttet granittintrusjonen. Det opptrer mange pegmatittganger inne i Klauvreidgranitten. Disse er dannet av restmagmatiske Iøsninger/smelter på slutten eller umiddelbart etter granittens strørkning. Pa Klauvreidnutens nordskråning er det registrert tre betydelige pegmatittganger. De er navngitt Klauvreidnutengangen, Lauvikgrensegangen og Hovedgangen. Samtlige pegmatittganger har et generelt strøk NØ-SV. Hovedgangen har et steilt fall mot SØ. Det er utført sprengningsarbeid pa aile gangene for a undersøke glimmerkvaliteten, men deter kun i Hovedgangen, som navnet sier, hvor det har vært bruddvirksomhet av betydning.Munningen av Storstrossen i Hovedgangen befinner seg pa N59.,24,393', 08°9,080'.
Hovedgangen strekker seg fra åsryggen nord for Stigamyr, bratt nedover lia mot nordøst, og er nærmere 300 m lang. Gangen har en meget uregelmessig form på åsryggen i den sydvestre ende, og den er her 50-60 m bred. Gangen smalner gradvis mot nordøst, og er kun 2m bred nederst i lia. Det er anlagt to store, åpne strosser øverst i pegmatittgangen og to stoller over hverandre nede i brattlia. I tillegg er det flere sma prøvedrifter i pegmatittgangen. Pegmatittgangen har en bred sentralsone med hovedsakelig store individer av plagioklas, mikroklin og kvarts. De!vis i sentralsonen, men særlig mot heng og ligg opptrer store "bøker"
av muskovitt. Kantsonen mot sidebergarten bestar av mindre individer av glimmer, feltspat og kvarts. Beryll og columbitt-(Mn) dominerer blant de aksessoriske mineralene, og forekomsten kan derfor i henhold til Cerny (1991) karakteriseres som en beryll-columbittsubtype av RE-pegmatitter. Basert pa observasjonene og funnene som ble gjort i 2007, synes det som om aksessoriske mineraler hovedsakelig opptrer i området hvor Storstrossen er anlagt. Pegmatittgangen er stedvis gjennomsatt av sulfidførende (chalcopyritt, bismuthinitt), hydrotermale kvartsårer med greisendannelse i pegmatitten langs flankene. Samtidig har de
hydrotermale løsningene bidratt til omvandling av beryl!. Supergen omvandling av ulike primærmineraler har resultert i dannelse av malakitt, cannonitt, og sekundære uranmineraler.
(Larsen og Åsheim 2008)
|
