English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 814 - 317
(Sist oppdatert 12.jun.2025)

Navn på deposit area : Skogstad
(Objekt Id : 0814,317,00,00)

Lokalisering
Fylke : Telemark (08) Kommune : Bamble (0814)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Markeringspunkt: Lengdegrad: 9.5502100 Breddegrad: 58.9917900
EU89-UTM Zone 32 (Coordinates NOT confirmed)
X-koord: 531618 m. Y-koord: 6539267 m.

Materialtype
Hovedtype: Feltspat Subtype: Pegmatittisk feltspat

Production
Activity: Gruvedrift Reserves:
Prod. method: Dagbrudd Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Not Assessed (reg. 18.02.2015)
Economical: Ikke vurdert

Products
Element/product Crude ore grade or quality
PEGFEL %

Mineralization
Era: Period:
Dating: Method:
Genesis: Form:
Main texture: Min. distribution:
Main grain size:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Beliggenhet: N58.99179°, Ø9.55021°. Omkring 500 m SV for Skogstad gård og 300 m V for Skogstadveien/bru i nedre del av Kverndalen. Geologiske forhold: En oval pegmatittlinse med hovedakse Ø-V, konkordant med den omgivende gneis, omkring 40 m lang og opptil 12 m bred. Mineraler: En fin- til middelskornet pegmatitt bestående av lys beige kalifeltspat, gulhvit plagioklas og kvarts samt mindre mengder sort amfibol i grove krystaller opptil 20 cm lange og 3-5 cm brede. Skriftgranitt er vanlig. Pegmatittlinsen har en opptil 30 cm tykk grensesone mot omgivende bergart. Biotitt opptrer i flak opptil 20-30 cm i diameter. På tipphaugen er det funnet klumper av yttriumrik epidot/allanitt-(Y) opptil 30x30x15 cm i størrelse og med en vekt på 20 kg, som åpenbart er en del av en enda større krystall (Larsen et al. 2016). Det opptrer små mengder zirkon, fergusonitt-(Y), uraninitt, titanitt (delvis omvandlet) og pyritt. Langs den nordre delen av pegmatittlinsen er det en kvartskjerne på 11 x 7 m i utstrekning. Arbeid og historie: Det er sprengt ut en vinklet skjæring, 18 m lang, 5 m bred og 1-2 m dyp. Bruddet ble drevet i noen tid etter 1921, men deretter lagt ned. Feltspaten ble fraktet 300 m ved vinterkjøring fram til bygdeveien og videre til Trossvik (Grimsrød) ved Fossingfjorden (Andersen 1931).

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Andersen, Olaf , 1931
Feltspat II. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.128B;1-109 pages
Abstract:
Summary s. 151. Feldspar deposits in Southern Norway. (Feltspat II by Olaf Andersen and Feltspat III by Tom F.W. Barth) A few years ago one of the writers published a general outline of the properties, mode of occurrence, exploitation and uses of feldspar with special reference to the Norwegian feldspar industry (Olaf Anderesn, Feltspat I, Norges geologiske undersøkelse, Nr. 128A, 1926). To that publication the reader is referred for general in- formation regarding the feldspar industry of Norway. In the present publi- cation brief descriptions are given of 262 individual feldspar deoposits, all situated in the part of Southern Norway that extends, generally in a rather narrow zone, along the coast westward from the neighbourhood of Kragerø to the island Hidra near Flekkefjord. The deposita described lie in the counties Buskerud, Telemark, Aust-Agder and Vest-Agder, and are distributed over a large number of local districts (herreder). The most important districts at present are those in the neighbourhood of Kragerø ((Bamble, Skåtøy and Sannidal), those along the coast between Risør and Arendal (especially Søndeled, Holt and Froland), and the two districts north of Kristiansand (Iveland and Evje). Each description contains information about the dimensions and general attitude of the pagmatite body and the feldspar.


Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse