|
Beliggenhet: N58.97815°, Ø9.33163°. I den bratte vestskråningen av Dyrdalsheia, ca. 220 m NØ for Diplantjenna og ca. 1,3 km NNØ for Dal gård. Omkring 100 m østenfor og 35-40 høydemeter over skogsbilveien fra Dal til Storfiskvann.
Geologiske forhold: Antagelig en liggende, noe trauformet linse med utgående i fjellsiden og med en mulig hovedakse Ø-V. Bruddvirksomheten viser at pegmatitten er minst 25 m i retning NØ-SV og 15 m i retning NV-SØ. I det store strosserommet inne i gruven kan man se en uregelmessig hengsone i taket. Liggen er ikke blottet noen steder. Pegmatitten inneholder meget store xenolitter av sidebergarten. I terrenget over bruddet kan pegmatitten spores omkring 50 m i retning mot NØ. Omgivende bergart er en hornblendegneis, til dels granatførende, med strøk ca. 55° N og fall 60° mot SØ.
Mineraler: Pegmatitten har en ½ m mektig grensesone av relativt finkornet pegmatitt. Ellers er pegmatitten meget grovkornet med gulhvit kalifeltspat som meterstore individer i kvarts. Det opptrer mindre mengder plagioklas. Muskovitt finnes som «bøker» opptil 25 cm i diameter. Det opptrer store flak av biotitt, oftest klorittisert.
Arbeid og historie: Hovedgruva består av en 15 m adkomstskjæring i retning NØ som leder inn til en 10x7 m stor og 8-10 m høy, åpen strosse. Fra strossen går det en 6 m lang stoll mot N og en 15 m lang stoll mot NØ. Mot NØ og Ø er det et stort, vidt, underjordisk strosserom, som går skrått oppover til et nivå 3-4 m over hovednivået. I strosserommet er det åpning (delvis gjenfylt) til et øvre dagnivå hvor det er en 35 m lang og 4 m bred skjæring som går i en vinklet bue langs kollen over hovedgruven. Skjæringen er delvis gjenfylt av avfallsstein. Det er grunn til å anta at gruven er drevet i flere perioder med feltspat som hovedprodukt. Siste gang ble den drevet sommeren 1941 til januar 1945 for glimmerproduksjon (Hummel 1943). Det ble anlagt en taubane fra bruddet og ned til veien under brattlia. Forekomsten var ikke særlig rik på glimmer, men holdt god kvalitet og det ble produsert 17 875 kg (Poulsen 1967). Utenfor tilkomstskjæring ligger det en 2-3 m3 stor haug av utsortert kvarts.
NGU Bergarkivet rapport BA5813 (tysk, 1941) nevner glimmerbruddet «Brentøe» og Poulsen (1967) nevner «Brenntøy». Sistnevnet angir at bruddet var i drift fra november 1943 til april 1944 med en samlet produksjon av 2520 kg glimmer. Dette bruddet er det ovenfor nevnte øvre dagnivå i Dal-gruva. Navnet har antagelig opprinnelse etter en arbeidsleder ved navn Brentø.
|
