|
Beliggenhet: N59.18313°, Ø8.75870°. Omkring 3,3 km NV for Tveit gård i Tørdal, 200 m SV for nedre (ytre) Høydalen seter, ca. 75 m over dalbunnen.
Geologiske forhold: Pegmatitten danner en linseformet kropp, omkring 50 m lang, opptil 6 m mektig og faller steilt mot SSV. Omgivende bergart er en metagabbro.
Mineraler: Pegmatitten har en kompleks og usymmetrisk sonering (Müller et al. 2021). I den sentrale delen av pegmatitten opptrer store masser av cleavelanditt, kvarts og amazonitt. Grå glimmer er klassifisert som muskovitt, mens brun glimmer er siderophyllitt. Fiolett glimmer, som tidligere ble angitt som lepidolitt, er overveiende polylithionitt (Rosing-Schow et al. 2018). Beryll opptrer i to habituser: gule til gulgrønne, langprismatiske krystaller opptil flere cm i diameter, og som hvite til svakt rosa, grovt utviklede, stubbete krystaller med en vekt opptil 15-25 kg. I forekomsten er det funnet monazitt-(Ce) og gadolinitt-(Y) utviklet som skjelettkrystaller. Gulbrun, rødbrun til oransjefarget spessartin opptrer som anhedrale, opptil 5 cm brede krystaller. Brune, plateformede masser bestående av en intim sammenvoksing av fluoceritt-(Ce) og yttrofluoritt ble beskrevet av Sverdrup et al. (1965) og Sverdrup (1968). Mineralet tveititt-(Y) ble funnet i forekomsten og oppkalt etter grunneieren John P. Tveit (Bergstøl et al. 1977). Kuliokitt-(Y) og dens omvandlingsprodukter kainositt-(Y) og kamphaugitt-(Y) ble beskrevet fra forekomsten av Raade et al. (1993).
Den sentrale delen av pegmatitten med grovbladet, fiolett lepidolitt. Sleggen er ca. 70 cm lang. Foto tatt i august 2006 av Dennis Harries, gjengitt med tillatelse.
Kuliokitt-(Y) ble originalbeskrevet fra Kola-halvøya i 1985, men tilsvarende mineral fra Høydalen var undersøkt av P. Chr. Sæbø allerede i 1961 som et mulig nytt mineral. Blant annet på grunn av kompleks tvillingdannelse var det den gang ikke mulig å komme videre med beskrivelsen. Fluor-schörl har blitt beskrevet fra forekomsten av Raade & Kolitsch (2016). Listen nedenfor viser samtlige mineraler som er funnet i Høydalen (øvre brudd):
albitt (cleavelanditt) clinozoisitt
Laumontitt
tantalitt
allanitt-(Ce)
fergusonitt-(Y)
lepidocrocitt
tengeritt-(Y)
axinitt
fluoceritt-(Ce)
lepidolitt thalénitt-(Y)
bastnäsitt-(Ce)
fluoritt (yttrofluoritt)
mikroklin (amazonitt)
thortveititt
bavenitt
fluor-schörl
microlitt
topaz
bazzitt
gadolinitt-(Y)
milaritt
tveititt-(Y)
bertranditt
goethitt
monazitt-(Ce) wodginitt
beryll
hingganitt-(Y) muscovitt xenotim-(Y)
beusitt
ilmenitt
pyritt
yttrotantalitt-(Y)
biotitt
kainositt-(Y)
polylithionitt
zinnwalditt
calcitt
kamphaugitt-(Y)
siderophyllitt
zirkon
cassiteritt
kuliokitt-(Y)
spessartin
cerianitt-(Ce)
kvarts
synchysitt-(Y)
Arbeid og historie: Grunneieren John Peder Tveit (1909–1978) foretok ubetydelig forsøksdrift i forekomsten tidlig på 1930-tallet. I august 1940 mottok Mineralogisk-Geologisk Museum i Oslo fra direktør Adam Hiorth, Christiania Minekompani A/S en prøve av en vakker, grovkrystallin, rødfiolett glimmer som var innsendt av Tveit. Gimmeren ble undersøkt og viste seg å være en litiumglimmer, lepidolitt. Forekomsten ble besøkt av konservator Ivar Oftedal i oktober 1940, i juni 1941, to ganger sommeren 1942, og en beskrivelse av forekomsten ble deretter publisert (Oftedal 1943). Under krigen var litium et strategisk viktig element. Funnet av litiumglimmer i Tørdal gjorde at firmaet Preben L. Gjertsen A/S startet prøvedrift og i løpet av sommeren 1942 til begynnelsen av 1943 ble 12 tonn litiumglimmer produsert og sendt til Tyskland. Et litiuminnhold på 4,5 - 5,5 % Li2O var kravet, men senere forsendelser oppnådde kun 3,5 - 4,0 % Li2O. Dette var årsaken til at utvinningen ble innstilt i 1943 (Bergarkivet rapport nr. 6220). På grunn av Tysklands behov for cesium under krigen, ble også mulighetene for utvinning av cesium fra norske mineraler undersøkt. Konservator Oftedal analyserte prøver av lepidolitt fra Høydalen ved hjelp av optisk spektrograf, og fant et cesiuminnhold på mindre enn 0,1 % Cs. Kun en rosarød variant viste et innhold på 0,5 - 1 % Cs, men denne glimmervarianten opptrådte i så små mengder at en utvinning ikke kom på tale (Bergarkivet rapport nr. 6219). Senere har det vært fra bruddet vært produsert amazonitt til bruk som smykkestein. Likeledes ble det solgt mineralstuffer til samlere. Tidlig på 1980-tallet åpnet daværende grunneier Kaj-Peder Tveit (1941-2015) pegmatittbruddene i Høydalen som besøksgruver for mineralsamlere mot en kilopris for uttatt stein. Det ble forsøksvis ryddet med gravemaskin og sprengt i bruddet. Ordningen som besøksgruve opphørte imidlertid etter hvert. Bruddet fremstår i dag som en vid dagstrosse med et mindre overheng. Bredden er omkring 15 m, dybden 6-8 m og høyden opptil 6 m.
|
