English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 817 - 305
	(Sist oppdatert 07.aug.2025)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	PEGFEL	%

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	2011 - 2012	Detaljkartlegging
	2011 - 2012	Prøvetaking
	2012 - 2012	Geokjemi	Selskap/Institusjon:Scandium International Mining Corp.

Mineralisering

	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Telemarkovergruppen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Beliggenhet: N59.18223°, Ø8.74668°. Omkring 1,4 km NØ for Kleppe gård i Tørdal, 250 m NNV for Heftetjern. Geologiske forhold: En middels- til grovkornet, steiltstående pegmatittgang som er omkring 300 m lang med mektighet varierende fra 5 til 40 m. Den danner en rygg i terrenget, men er stedvis overdekket. Bruddet er anlagt i en sone som er 10 m lang og 3-4 m bred og spesielt anriket på Sc- og Be-mineraler. Omgivende bergart er en amfibolitt. Mineraler: Pegmatitten er dominert av kalifeltspat (delvis utviklet som amazonitt), kvarts, plagioklas (albitt, delvis utviklet som cleavelanditt), muskovitt og mørk glimmer (delvis klorittisert). Lokalitetens særegne mineralogi ble oppdaget av geologene Sveinung Bergstøl og Gunnar Juve i 1980-årene. Roy Kristiansen har undersøkt forekomsten og mineralene meget inngående, og fra materiale som er samlet gjennom de siste 20-25 årene har han initiert beskrivelser av 5 nye mineraler og påvist en rekke, til dels sjeldne, aksessoriske mineraler. Særlig har den unike Sc-mineraliseringen vakt internasjonal interesse. En oversikt over forekomstens mineralogi er gitt av Kristiansen (2009). Følgende mineraler er originalbeskrevet fra lokaliteten: kristiansenitt (Raade et al. 2002), oftedalitt (Cooper et al. 2006), heftetjernitt (Kolitsch et al. 2010) og agakhanovitt (Hawthorne et al. 2014), heflikitt (Pieczka et al. 2024). Andre aksessoriske mineraler er: allamitt-(Ce), ixiolitt, pyrochlorgruppemineraler og bazzitt (Bergstøl & Juve 1988, Juve & Bergstøl 1990), cascanditt og scandiobabingtonitt (Raadet & Erambert 1999), thortveititt (Raade et al. 2004), rynersonitt (Kristiansen 2008), titanitt (Lussier et al. 2009), plumbomicrolitt (Raade 2010), Mn-rik hellanditt-(Y) (Miyawaki et al. 2012), allanitt-(Ce), bavenitt, bertranditt, gul til gulgrønn beryll, bohseitt, vismut, bismoclitt, bismuthitt, galenitt, brookitt, kalsitt, cassiteritt, cerussitt, epidot, fluoritt, gadolinitt-(Y), (OH)-analog av gadolinitt-(Y) (Chukanov et al. 2017), gahnitt, helvin, hingganitt-(Y), ilmenitt, kainositt-(Y), magnetitt, microlitt, milaritt, molybdenitt, monazitt-(Ce), opal, fenakitt, polycras-(Y), pyritt, niobrik rutil (ilmenorutil), schörl, spessartin, stilpnomelan, tantalitt-(Fe), triklin titanitt, uedaitt-(Ce), thoritt og zirkon. Arbeid og historie: Den daværende grunneieren, John P. Tveit (1909-1978), foretok den første sprengningen i forekomsten tidlig på 1970-tallet for å undersøke muligheten for å ta ut amazonitt. Det ble sprengt i forekomsten i september 1998 initiert av Geologisk Museums Venner og i 2003 i forbindelse med symposiet Scandium2003; begge gangene i samarbeid med grunneieren Kaj Peder Tveit (1941-2014). For prospektering etter scandium og sjeldne jordarter ved selskapet EMS Metals Corp. foretok Lars Tveit (firma Kaj Peder Tveit AS) sprengning i lokaliteten i 2012. Bruddet fremstår som en ca. 10 m lang skjæring med retning NV-SØ, inntil 2 m bred og 1 m dyp. På grunn av sin meget spesielle mineralogi har bruddet vært hyppig besøkt av samlere.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bergstøl, S.; Juve, G. , 1988

	Scandian ixiolite, pyrochlore and bazzite in granite pegmatite in Tørdal, Telemark, Norway. A contribution to the mineralogy and geochemistry of scandium and tin.

;Springer-Verlag;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Mineralogy and petrology; No.38;229-243 sider

Abstrakt:

In Tørdal granite pegmatite veins cut through a volcano-sedimentary sequence which overlies an older, gneissic basement and younger granite from which they originate. Positive co-variations of scandium, lithium, beryllium and tin, which were documented through a recent prospecting program for tin, indicate a possible enrichment of scandium and tin during the passage of pegmatitic material through the volcanic sedimentary sequence. A description is given of scandium-rich ixiolite, (Ta,Nb,Sc,Sn,Fe,Mn,Ti)2O4 in association with pyrochlore, (Ca,Sc,Y,Sn,U)2(Ta,Nb,Ti)2O6(O,OH,F) and bazzite, Be3Sc2Si6O18 from a cleavelandite-amazonite pegmatite occurring as a part of a larger network of granitic pegmatite veins. Alteration from ixiolite to pyrochlore appears as a late magmatic-hydrothermal event.

Segalstad, Tom V.; Eggleston, Ted L. , 1993

	Pegmatittene i Tørdal, Telemark.

;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Stein; No.20 (3);190-195 sider

Oftedal, Ivar , 1943

	Lepidolit- og tinnsteinførende pegmatitt i Tørdal, Telemark

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.22 (1-2);1-14 sider

Larsen, Alf Olav , 2025

	Pegmatittbrudd i Telemark

;BOK;212 s. sider

Raade, Gunnar , 2010

	Plumbomicrolite from the Heftetjern granitic pegmatite, Tørdal, Telemark, south Norway

;Norsk Bergverksmuseum;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk Bergverksmuseums skriftserie; No.43-10;21-28 sider

	Abstrakt:

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Steffenssen, G., Muller, A., Munnik, F., Friis, H., Erambert, M., Kristofferse, M., Rosing-Schow, N., 2020. Unusual scandium enrichments of the Tordal pegmatites, south Norway. Part I: Garnet as Sc exploration pathfinder. Ore Geology Reviews 126.

Segalstad, T.V., Raade, G., 2003. Scandium mineralizations in southern Norway – geological background for the field trip. NGF Abstracts and Proceedings, No 2, p. 57-86.

---

Faktaarket ble generert 15.09.2025

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse