|
Lokaliteten er vnavngitt som Glimmergruva på topografiske kart. Den ligger like ved NV enden av Heivatn
Pegmatittganger som ble drevet pa glimmer under andre verdenskrig . Glimmer ble benyttet av den tyske krigsindustrien som elektrisk isolasjonsmateriale. Opptil 5 mann og flere hester jobbet på bruddet.r.
Beliggenhet: N59.40139°, Ø8.56564°. Omkring 165 m NV for brua ved Heivatnets utløp. Det er i nyere tid laget en vei som gjennomskjærer den sydlige del av bruddet.
Geologiske forhold: Pegmatitten opptrer som en noe uregelmessig linse med hovedretning NØ-SV og et fall omkring 30°-50° mot NV. Pegmatitten kan følges i terrenget over ca. 40 m, men endelig lengde kan ikke bestemmes på grunn av overdekning. Den er på det meste opptil 6 m mektig, men varierer helt ned til 1 m. Omgivende bergart er en amfibolitt.
Mineraler: Pegmatitten er middelskornet og består av gulhvit, sjeldnere rødbrun kalifeltspat, hvit plagioklas, kvarts og muskovitt. Poulsen (1943a) opplyste at muskovitten opptrer vesentlig langs gangens grensesoner, og at det er såkalt «fiskebensglimmer» i liggsonen og «bøker» opptil 20 cm i diameter i hengsonen. Montmorillonitt er observert på sprekker. Dette ble tidligere tolket som talk. Det er observert små krystaller av en mørk rødbrun granat.
Arbeid og historie: Forekomsten ble funnet og forsøksdrevet som glimmerbrudd under 1. verdenskrig uten at det ble produsert noe større kvanta. Under 2. verdenskrig ble forekomsten ansett som meget god. Poulsen (1943a) beskrev forekomsten inngående og ga forslag omkring videre drift og utvikling av forekomsten. Driften ble startet 1942/43. Like ved bruddet ble det i 1943 satt opp en stor, tømret hytte for mannskapet omkring 200 m nord for bruddet. Det var tømrer Anders Bergland som fikk jobben med å bygge hytta (Osestaul), som hadde 4 soverom med plass til 4 mann på hvert rom, pluss et eget rom til kokka. Videre var det et oppholdsrom og kjøkken. Ute var det stall til to hester, et vedskjul og en utedo. En dynamittkasse av jern som er boltet fast i fjellet befinner seg på en knaus omtrent 100 m SSV for glimmerhytta, og ligger ved den tidligere stien fra hytta til bruddet.
Det ble brukt to hester for å transportere glimmer fra bruddet og ned til Kviteseid brygge. Historien om glimmergruva ved Heivatn under krigen er publisert av Syftestad (2017; 2018).
Driften ved Haukom-bruddet ved Heivatn pågikk til krigens slutt i 1945. Det ble produsert 12 255 kg glimmer (Poulsen 1967). Bruddet fremstår i dag som en ca. 33 m lang skjæring mot N fordelt på to nivåer. Øvre nivå er ca. 24 m langt, 3-4 m bredt i sydlige delen, men utvider seg til 12 m i den nordlige delen. Bakveggen er inntil 4 m høy. Nedre nivå ligger 2 m lavere og består av en ca. 8 m lang og 3,5 m bred skjæring. Denne skjæringen har blitt delvis gjenfylt av veien.
|
