English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 815 - 353
(Sist oppdatert 22.jan.2008)

Navn på forekomstområde : Knipen
(Objekt Id : 0815,353,00,00)

Lokalisering
Fylke : Telemark (08) Kommune : Kragerø (0815)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Markeringspunkt: Lengdegrad: 9.3060520 Breddegrad: 58.8333990
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene IKKE bekreftet)
X-koord: 517668 m. Y-koord: 6521541 m.

Materialtype
Hovedtype: Karbonatmineraler Subtype: Dolomitt

Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 22.jan.2008 av Jan Egil Wanvik)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
DOLOMI %

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1917 - 1950 Regulær drift Selskap/Institusjon:Samuel Lunøe

Mineralisering
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Knipen haddde den største dolomitt forekomsten i Kragerø. Bruddet består av 3 brudd og ble drevet av Samuel Lunøe, Kragerø. Bruddet var i virksomhet fra ca. 1917 til ca. 1950. Totalt ble ca. 2000 tonn solgt til Norsk Hydro som brukte det i magnesiumproduksjonen på Herøya. Forbindelsen mellom bruddene var små stier. Det var i full drift under krigen. Transporten forgikk fra kaiene nedenfor hvert brudd. Steinen ble tippet utfor kanten av bruddene, som gikk delvis gjennom trerenner ned mot kaiene. Det finnes tre typer dolomitt her, den gule jernrike dolomitten ,den hvite med et lavere jerninnhold som har høyere verdi. Den tredje typen er grå som det er minst av. Inne i dolomitten finnes druserom med kvartskrystaller. Her finnes også fin rosenkvarts, nydelig rosa stein av så god kvalitet at den kan brukes som smykkestein. Det har også vært kalksteinsdrift her tidligere. Ref. Morten Rugtveit: "Bergveksdrift, Kjente gruver og brudd i Kragerøområdet" http://www.turer.no/gruver/gruve_gruver.shtml

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Morten Rugtveit: "Bergveksdrift, Kjente gruver og brudd i Kragerøområdet" http://www.turer.no/gruver/gruve_gruver.shtml


Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse