|
Følgende er hentet fra:
Første omgang var det drift i de tre gruvene på Fugleheia fra 1853 til 1859. Produksjonen var ca. 5000 tonn apatitt.
Dypedal består av to tunneller eller "ort" som det heter og et åpent brudd. Den lengste tunnelen er på 39 meter og har retning mot Løkken. Kanskje de hadde planer om å sammenknytte de tre gruvene sammen, men hvor langt de kom vet vi ikke i dag. Denne tunnelen har de ikke tatt ut hverken Apatitt eller Rutil. Den har blitt drevet ut ved fyrsetting. Kanskje denne tunnellen skulle brukes til å drenere ut vannet i de høyereliggende gruvene for vann. Kanskje den også skulle brukes til transport.
Dypedal ligger på ca 32 m.o.h. Gruva ligger bare 300 meter fra sentrum og har inngangen rett bak bedehuset og en liten åpning på Fugleheia. Det fortelles at 12 år gamle gutter fikk jobben med å hogge ut denne lufteåpningen langt oppe i en trang gang. Apatitten i Dypedal er rød, men kan også være lysgul, grønn eller blåfarget. Rutilen som ble tatt ut var rødbrun og ble brukt til fremstilling av porselensfarger. Det er også funnet en del sjeldne krystaller i Dypedal. Gruva ble kalt for "skrinet med det rare i". Bedehusgruva er også et kjent navn på gruva. Jacob "Jakken" Jakobsen hadde en stor samling av slike krystaller. Hans datter Randi Ørbeck Nilsen har fremdeles en del av dem i behold. Etter at Sam Eyde og Hydro kom og importerte store mengder Apatitt fra utlandet, ble det ikke lenger lønnsomt å ta ut apatitt i Kragerø.
I slagghaugene etter apatittdriften fantes også et annet interressant mineral som het Rutil. Det var Herman Jensen fra Risør som var den første som satte i gang rutildriften i Dypedalsgruva rundt 1900-tallet. Men han kom snart til å konsentrere driften fra den store Rutilgruva på Sjåen, som var i drift fra 1901 til 1957. I 1918 ble det slutt på gruvevirksomheten i gruvene, men det ble litt drift senere også. Midt på 1930-tallet drev Jacob Jacobsen og Håkon Klausen ut Rutil i Dypedal. Tor Kivle var den siste som drev gruva. I 1936 gjorde de et interressant oppdagelse "Vestmar 27. Januar 1936". De fant en gammel synk østover på hengsiden, denne var nok for lengst gått i glemmeboken. Gruva har nok vært større en den ser ut i dag. Det var dype synker i Dypedal i eldre tider, men de ble fylt med utskutt masse. Det er aldri vann i Dypedal, selv etter kraftig regnskyll. Vannet forsvinner ned i steingrunnen.
To av gruvene var også i bruk fra 1940-1945. Dypedal og Løkken skulle brukes som tilfluktsrom. Det ble lagt planker over sjaktene. Det ble også lagt inn lys og satt opp benker. I den store hallen i Løkken var det plass til ca 300 mann. I Dypedal lagret Røde Kors materiellet sitt. Etter dette var det ikke noe mere som skjedde i gruvene.
Men i kulturminneåret 1997 ble Dypedal ryddet og gjort tilgjengelig for folk. Åpningen skjedde lørdag 21. Juni 1997 kl.12.00. Fra da var Dypedal en museumsgruve og det ble satt opp et severdighetsskilt. Nå i 2004 er gruva stengt. Det raste ut en stor stein. Det var planer om å bygge en boligblokk ved televerkbygget for en tid siden, da skulle det sprenges 12-15 meter innover i fjellet. Da kunne tunnelen som er glemt bli berørt som skulle gå fra Tevannsbakken. Det er også et lite hull høyt oppe i heia ved televerkbygget. Om dette var starten på en gruve eller om denne hadde forbindelse med en tunnel. Denne hulen blir heller ikke fylt med vann. Det trekker ned i grunnen. Hula kan ikke være så langt unna den lengste tunnelen i Dypedal. Derfor er det vanskelig, for ikke å si helt umulig for en geolog å avgjøre om det er mulig å sprenge i fjellet med mindre de har røntgenutstyr for å kartlegge alle hulrom i fjellet |
