English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 128 - 348
	(Sist oppdatert 18.nov.2024)

Betydning

Offentlig:

Not Assessed (reg. 18.02.2015)

Economical:

Ikke vurdert

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	PEGFEL	%

Mineralization

	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:
	Main texture:		Min. distribution:

Main grain size:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Det finnes flere gamle brudd på pegmatitter ved Sagbakken (Rakkestad), og de har vært drevet i ulike perioder på ulike ressurstyper. Sagbakken 1 Broch (1934): 1-200 m nord for gården. Ble først åpnet i 1870-årene, drift i 1906-07 og 1929. I begynnelsen var det feltspat og senere kvarts. I følge Hysingjord, Sverdrup og Sørensen (1968) ble den sist drevet på glimmer under krigen. Sagbakken 2 Broch (1934): Vannfylt synk, 3x4 m, angivelig 8 m dyp. Skal ha vært tatt ut feltspat "i eldre tid." Sverdrup et al (1968) beskriver denne blotninger like ved skogsvei. Sagbakken 3: Broch (1934): Gryteformet brudd i toppen av et høydedrag. Pegmatitten er ca 10 m mektig. Drift startet i 1929 og det ble solgt ca 300 tonn kvarts. Sverdrup et al (1968) beskriver "Sagbakken 3" som en skjæring, ca 30 m lang, bredde 4 m og dybde 4 m, men denne må ligge lengre nord. Det er mulig det er denne som tilsvarer lokalitetn "Sagbakken N". Sagbakken 4: Broch (1934) skriver "Et litet feltspatbrudd drevet for lang tid siden."

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Hysingjord, Jens , 1976

	Kvartsundersøkelser i Østfold.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1390;20 pages

Abstract:

Oppdraget er et ledd i undersøkelsen av grunnlaget for kvarts- (og feltspat-) produksjonen i fylket. I alt 27 forekomster ble befart. Forekomstene ble klassifisert i 4 grupper 1) Forekomster som foreslås diamantboret 2) Forekomster som må nøyere kartlegges og ev. røskes før diamantboring vurderes. 3) Ikke anbefalte forekomster (nærmest uttømte). 4 Ikke drivverdige forekomster som foreslås diamantboret med korte hull. I alt 4 forekomster foreslås kartlagt/røsket før diamantboring vurderes. Skal kvarts produksjonen i fylket fortsette, må lønnsomheten heves bl.a. ved å organisere salget av feltspat. Konklusjonen er at de lettest tilgjengelige masser av kvarts-feltspat i Østfold er idag uttatt. Det er et fåtall forekomster som en uten videre kan anbefale å sette i drift ut fra det en kan iaktta ved befaring. Videre undersøkelser etter nye forekomster anbefales.

Hysingjord, Jens; Sverdrup, Thor L.; Sørensen, Erling , 1968

	Geologisk undersøkelse av kvarts- feltspatforekomster. Rakkestad, Østfold fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.828;59 pages

Abstract:

I alt 56 kvarts-feltspatforekomster i Rakkestad ble undersøkt. Ut fra de erfaringer vi fikk ble forekomstene klassifisert i fire grupper: Gruppe I. Forekomster i drift ( 4 forekomster). Gruppe II. Drivverdige forekomster ( 5 " ). Gruppe III. Usikre forekomster (24 " ). Grupper IV. Tvilsomme og negative forekomster (21 " ). For gruppe I ble det gitt råd om videre drift. For gruppe II ble det anbefalt at drift ble igangsatt. For gruppe III ble det gitt anbefalinger om hvilke type undersøkelser som måtte gjøres for en endelig vurdering av forekomsten kunne gis. Gruppe IV er så lite positive at videre arbeid med disse fore- komster ikke kan anbefales.

Broch, Olaf Anton , 1934

	Feltspat IV. Forekomster i Akershus og Østfold øst for Glomma.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.141;1-119 pages

Abstract:

In this publication, which is a sequel to Feltspat II and III by Olaf Andersen and Tom F.W. Barth, brief and exoteric descriptions and some information on production and history are given of about 180 individual feldspar, quartz, and mica deposits, all of them situated east of the river Glomma in south-eastern Norway. Particulars of purely geological or mineralogical interest are few; most of them are given as footnotes or in the preface, but the minerals of each deposit, exceot quartz, feldspar and mica, are listed. The deposits are cross cutting pegmatite dikes, with a northeastern strike and a steep dip. The dikes exhibit a marked zoning; moreover, they are remarkably free from rare minerals, the occurrences of which seems to be restricted almost entirely to the dikes near the Idefjord (Bohus) granite.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Sverdrup, T. L og Hysingjord, J. (1968) Befaring av kvarts-feltspatforekomstene på eiendommen Sagbakken 2/8 1967 Rakkestad kommune. BV rapport 3859.

Navn på locality : Sagbakken 1

(Objekt Id : 0128,348,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Østfold (01)

Kommune :

Rakkestad (0128)

Kart 1:50000:

Sarpsborg (1913-1)

Kart 1:250000:

Oslo

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

11.3588410

Breddegrad:

59.3431050

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates NOT confirmed)

X-koord:

634152 m.

Y-koord:

6580634 m.

Materialtype

Hovedtype:

Feltspat

Subtype:

Pegmatittisk feltspat

Navn på locality : Sagbakken 3

(Objekt Id : 0128,348,03,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Østfold (01)

Kommune :

Rakkestad (0128)

Kart 1:50000:

Sarpsborg (1913-1)

Kart 1:250000:

Oslo

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

11.3618080

Breddegrad:

59.3458090

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates NOT confirmed)

X-koord:

634310 m.

Y-koord:

6580940 m.

Materialtype

Hovedtype:

Feltspat

Subtype:

Pegmatittisk feltspat

Navn på locality : Sagbakken N

(Objekt Id : 0128,348,04,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Østfold (01)

Kommune :

Rakkestad (0128)

Kart 1:50000:

Sarpsborg (1913-1)

Kart 1:250000:

Oslo

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

11.3589210

Breddegrad:

59.3478110

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates NOT confirmed)

X-koord:

634137 m.

Y-koord:

6581158 m.

Materialtype

Hovedtype:

Feltspat

Subtype:

Pegmatittisk feltspat

---

Faktaarket ble generert 10.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse