English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 128 - 357
(Sist oppdatert 22.aug.2024)

Navn på deposit area : Ski
(Objekt Id : 0128,357,00,00)

Lokalisering
Fylke : Østfold (01) Kommune : Rakkestad (0128)
Kart 1:50000: Sarpsborg (1913-1) Kart 1:250000: Oslo
Markeringspunkt: Lengdegrad: 11.3854010 Breddegrad: 59.3790790
EU89-UTM Zone 32 (Coordinates NOT confirmed)
X-koord: 635518 m. Y-koord: 6584692 m.

Materialtype
Hovedtype: Berylliummineraler Subtype: Beryll

Betydning
Offentlig: Not Assessed (reg. 18.02.2015)
Economical: Ikke vurdert

Mineralization
Era: Period:
Dating: Method:
Genesis: Form:
Main texture: Min. distribution:
Main grain size:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Broch (1934) beskriver denne under navnet "Ski, søndre". "Bruddet ligger i utmarken omtrent 1300 m vestsydvest for gården. Den halve distanse må transporten foregå på skogsvei i temmelig flatt lende. Grubeåpningen er omtrent 40x25 m med lengderetning omtrent øst-vest. Størstedelen (den østre del) var fylt opp med vann. Bruddet danner en vid synk som angivelig er 12 m dyp. I den vestre del, som bare er 2 m dyp (med bunnen over vannspeilet) og 10-12 m bred, består den midtre del av pegmatitten av ren kvarts som en ca 6 m mektig, steiltstående masse der stryker omtrent sydvest-nordøst og består av rosenkvarts, melkekvarts og litt røkkvarts. På begge sider av kvartsmassen står grovlamellert alkalifeltspat i stolper på en meter og mere i tverrmål. Der er også stolper av kvarts i denne sone. Videre er det en del muskovitt i sonen, men bare i dårlige små krystaller. I løssprengte blokker fantes en eiendommelig lamellær feltspat-kvarts-glimmer-sammenvoksning, sort tumalin i kvarts, til dels også feltspat, endelig en liten løs krystall av ufrisk beryll." Hysingjord (1976) befarte denne i 1975. Den har vært drevet i flere perioder. Første gang rundt 1878-1880 og da bare på feltspat. Videre var det driv rundt 1910. I 1928-1930 ble det tatt ut mest rosenkvarts.
Beliggenhet
Registreringen bør flyttes til EU89, UTM sone 32 634385 6584322

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Hysingjord, Jens , 1976
Kvartsundersøkelser i Østfold.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1390;20 pages
Abstract:
Oppdraget er et ledd i undersøkelsen av grunnlaget for kvarts- (og feltspat-) produksjonen i fylket. I alt 27 forekomster ble befart. Forekomstene ble klassifisert i 4 grupper 1) Forekomster som foreslås diamantboret 2) Forekomster som må nøyere kartlegges og ev. røskes før diamantboring vurderes. 3) Ikke anbefalte forekomster (nærmest uttømte). 4 Ikke drivverdige forekomster som foreslås diamantboret med korte hull. I alt 4 forekomster foreslås kartlagt/røsket før diamantboring vurderes. Skal kvarts produksjonen i fylket fortsette, må lønnsomheten heves bl.a. ved å organisere salget av feltspat. Konklusjonen er at de lettest tilgjengelige masser av kvarts-feltspat i Østfold er idag uttatt. Det er et fåtall forekomster som en uten videre kan anbefale å sette i drift ut fra det en kan iaktta ved befaring. Videre undersøkelser etter nye forekomster anbefales.

Broch, Olaf Anton , 1934
Feltspat IV. Forekomster i Akershus og Østfold øst for Glomma.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.141;1-119 pages
Abstract:
In this publication, which is a sequel to Feltspat II and III by Olaf Andersen and Tom F.W. Barth, brief and exoteric descriptions and some information on production and history are given of about 180 individual feldspar, quartz, and mica deposits, all of them situated east of the river Glomma in south-eastern Norway. Particulars of purely geological or mineralogical interest are few; most of them are given as footnotes or in the preface, but the minerals of each deposit, exceot quartz, feldspar and mica, are listed. The deposits are cross cutting pegmatite dikes, with a northeastern strike and a steep dip. The dikes exhibit a marked zoning; moreover, they are remarkably free from rare minerals, the occurrences of which seems to be restricted almost entirely to the dikes near the Idefjord (Bohus) granite.


Faktaarket ble generert 10.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse