English version
MALMDATABASEN
Forekomstområde 2012 - 076
(Sist oppdatert 03.feb.2005)

Navn på forekomstområde : Storfjelltind
(Objekt Id : 2012,076,00,00)

Lokalisering
Fylke : Finnmark (20) Kommune : Alta (2012)
Kart 1:50000: Øksfjord (1835-3) Kart 1:250000: Hammerfest
Markeringspunkt: Lengdegrad: 22.4814810 Breddegrad: 70.0923090
EU89-UTM Zone 34
X-koord: 556294 m. Y-koord: 7776851 m.

Materialtype
Hovedtype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Subtype: Jern-titan
Element(er): Fe Ti

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 03.feb.2005 av Peter Ihlen)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Ti-forekomst type(r)
Hovedtype: Magmatisk Ilm/Mt-forhold:
Subtype: Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon %TiO(Malm):
Titan provins: Seiland %P2O5(Malm):
Vertsbergart: %MgO(Ilm):
Hoved Ti mineral: Ilmenitt %V2O3(Mt):
ppm U (Rutil):
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Barentshavsregionen
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex: Seilandprovinsen
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
H.P. Geis (1967): Like nord for Tappeluft strekker det seg en gressli oppover mot Storfjellet. Denne gresslien er på begge sider begrenset av bjørkeskog. En sti går oppover gresslien, og denne kalles for Storliveien. Den eneste forekomsten som noenlunde passer til de oppgavene jeg fikk fra NGU om forekomsten, nemlig fra Storliveien og mot Storfjelltind og som var kjent, ligger i 110 m høyde på vestsiden av den nevnte lien. Her er det et lite stup, og i dette er det skutt en liten skjæring. I skjæringen ser man en meget grovkrystallinsk gabbrobergart med en parallellstruktur som forløper i retning nordvest-sydøst, og med fall 50° mot sydvest. Denne bergarten er meget svak magnetisk over ca. 1 m mektighet. I liggen til denne bergarten følger det en 50 cm ganske rik malm, men allerede på nordsiden av skjæringen er denne rike malmen gått sammen til 35 cm. I skjæringen står det en liten varde. Et magnetisk profil 40 m nordvest for skjæringen ga intet utslag, og et blotning 10 m øst for skjæringen viste at malmen heller ikke fortsetter dit. Konklusjonen må bli at det her dreier seg om en linse av helt ubetydelige dimensjoner. Det ble av den grunn heller ikke tatt noen prøver.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Geis, H.P. , 1968
Norges jern-titanforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider
Abstrakt:
Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.


Faktaarket ble generert 09.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse