Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Deposit Area 2012 - 629
(Last updated 24.jun.2005)

Name of Deposit Area : Borras
(Object Id : 2012,629,00,00)
The deposit area belongs to the Province : Altaskifer

Location
County : Finnmark (20) Municipality : Alta (2012)
Map 1:50000: Gargia (1934-4) Map 1:250000: Nordreisa
Marking point: Longitude: 23.5467890 Latitude: 69.9237040
EU89-UTM Zone 34 (Coordinates IS confirmed)
X-coord: 597544 m. Y-coord: 7759401 m.

Commodity
Main Type: Slate and schist Sub Type: Quartzitic flagstone
Brickstone(Y/N):
Production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Prod. method: Open pit mining Production:
Prod. status: Disused, closed Volume of dump:

Importance
Public: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Minor interest , (Confirmed 26.feb.2001 by Tom Heldal)

Products
Commercial Name Product description
Altaskifer Classification :Cleaved slabs Colour :Grayish
Play of colours : Uniformity :Good
Lithology :Quartzrich flagstone Grain size :Fine grained (< 1 mm)

Mineralogy:
Feldspar Major mineral (>10%)
Potassic feldspar Major mineral (>10%)
Mica Major mineral (>10%)
Quartz Major mineral (>10%)
Epidote Subordinate mineral (1-10%)
Chlorite Subordinate mineral (1-10%)
Carbonate Subordinate mineral (1-10%)
Biotite Subordinate mineral (1-10%)
Opaque Accessory mineral (<1%)
Garnet Accessory mineral (<1%)

Photo no. 1 showing Altaskifer, naturflate"

Operations
From - To Activity Comments
Regular production Company/Institution :Altaskifer AL
Driften stanset trolig på 1970-tallet.

Deposit rock
Lithology: Quartzrich flagstone Weathering colour:
Era: Proterozoic Period:
Dating: Method:
Genesis: Sedimentary/metamorphic Form: Layer
Main texture: Schistose
Main grain size: Fine grained (< 1 mm) Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Proterozoic Period:
Province: Caledonides
Geotec.unit: Kalak Nappe Complex
Tectonic complex: Nalganasdekket
Igneous complex:
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Description
Det er ikke kjent når driften i forekomsten startet. I 1971 ble det arbeidet i få brudd, men driften ble kort tid etter nedlagt. Det har imidlertid vært betydelig drift tidligere (mellomkrigstiden?), og flere brudd må betraktes som utdrevne, da sterkt økende overfjell vil vanskeliggjøre ny drift. Skiferen heller ca. 5-10 grader mot nordvest. Hoveddelen av forekomsten definerer en 8-900 meter lang sone mellom høyde 150 og 200 m.o.h. Syd for dette finnes noen nedlagte, små brudd i et lite felt som kalles Østerelvbakkene, mens skifersonen nord for forekomsten er sterkt foldet og neppe av noen interesse. Altaskiferen er en finkornet, tett og svært sterk kvartsskifer. Spaltetykkelsen varierer normalt fra 5-7 mm til 3 cm. De mest tyntspaltende variantene er særdeles godt egnet til takskifer, mens de mer tyktspaltende brukes til gulvflis, heller og trinn. Altaskiferens overflate kan variere fra mørk grå til lys grønnlig grå, og er normalt jevn og finkornet. I noen felt finnes hvite, røde eller brune, elliptiske flekker på overflaten. Borrasforekomsten fører moderat med flekker, kløvbarheten varierer (men er stort sett brukbar) og spaltetykkelsen ligger rundt 10-20mm. Oppsprekning og folding kan være problematisk, men de midtre deler av forekomsten er ganske brukbar mht. til dette. De sydligste deler av forekomsten (Østerelvbakkene) er stort sett av svært dårlig kvalitet; dog er de øvre nivåer av skiferen her dårlig blottet og følgelig vanskelig å vurdere. Samlet fører forekomsten partier med hel og god skifer, men i disse områdene er det betydelige overfjellsproblem. Forekomsten regnes derfor ikke til å være av stor økonomisk interesse. Østerelvbakkene er et lite felt på nordsiden av Østerelvdalens utløp. Skiferen ligger flatt, men skiferen er sterkt småfoldet og kraftig oppsprukket. Kløven er tung og tildels mye kvarts ødelegger. Innenfor området finnes flere små brudd. Da mye av området er overdekket kan en ikke helt avskrive feltet. Litteratur: Fareth, E.,1971: NGU Rapport 1035/7 Fareth, E.,1970: NGU Rapport 968 E Wanvik,J.E.,1985: NGU Rapport 85.046
Examples
Altaskiferen er en svært slitesterk og holdbar stein til mange formål, inklusiv tak, belegning innen- og utendørs og fasadeplater. I likhet med annen skifer kan kombinasjon av fukt og montering i Portlandssementbasert mørtel forårsake misfarging (skjolddannelser). Altaskiferen er Norges mest brukte og best renommerte takskifer. Den er også hyppig brukt som gulvflis og belegning i bygninger, plasser, fortau, stasjonsarealer og liknende i Norge og utland (særlig Tyskland og nNederland). Eksempler på bruk av Altaskiferen: Torgallmenningen i Bergen (belegning) Universitetet i Rotterdam, Nederland (gulvflis) SAS teknisk, Gardermoen Fisketorget, Bergen (belegning) Fretheim hotel, Flåm, (tak) Sametinget, Karasjok Universitet, Tromsø Storgt. Tromsø (belegning) Torget, Kabelvåg (belegning) Vejle trafikksenter, Danmark Hammarby sjøstad, Stockholm Paseo Maritomo, Barcelona (belegning)
Location
Forekomsten ligger nordøst for Tverrelvdalen i den bratte skråningen opp mot Store Borras. Adkomst fra dalen er via dårlig kjerrevei.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Heldal, T.; Zwaan, B.; Tegner, C.; Holst, B.; Karlstrøm, H. , 1997
Geologiske undersøkelser av Altaskiferen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.064;111 pages
Abstract:
Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart. Prosjektet har resultert i: - Påvisning av nye forekomster av Altaskifer - Avgrensning av skifersonens utbredelse - Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling - Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer. For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter.

Fareth, Eigill , 1972
Skiferundersøkelser i Finnmark fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/7 A-C;49 pages
Abstract:
Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C). Undersøkelsene danner en fortsettelse av arbeidet i 1970 (NGU-rapport 968 E), med hovedvekt på detaljundersøkelser i bruddene. Rapporten tar for seg Alta- områdets geologi, skiferens egenskaper og detaljert beskrivelse av de enk- elte felter. Skiferens kvalitet i de ulike områder er vurdert. To områder blir foreslått som egnet for industriell skiferdrift. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et kartotek over de undersøkte lokaliteter.


The fact sheet was created on 22.11.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway