Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Deposit Area 2012 - 640
(Last updated 24.jun.2005)

Name of Deposit Area : Storgraset
(Object Id : 2012,640,00,00)
The deposit area belongs to the Province : Altaskifer

Location
County : Finnmark (20) Municipality : Alta (2012)
Map 1:50000: Gargia (1934-4) Map 1:250000: Nordreisa
Marking point: Longitude: 23.6489340 Latitude: 69.9051560
EU89-UTM Zone 34 (Coordinates IS confirmed)
X-coord: 601544 m. Y-coord: 7757501 m.

Commodity
Main Type: Slate and schist Sub Type: Quartzitic flagstone
Brickstone(Y/N):
Production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Prod. method: Open pit mining Production:
Prod. status: Disused, closed Volume of dump:

Importance
Public: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Minor interest , (Confirmed 16.feb.2001 by Tom Heldal)

Products
Commercial Name Product description
Altaskifer Classification :Cleaved slabs Colour :Grayish
Play of colours : Uniformity :Good
Lithology :Quartzrich flagstone Grain size :Fine grained (< 1 mm)

Mineralogy:
Potassic feldspar Major mineral (>10%)
Quartz Major mineral (>10%)
Muscovite Major mineral (>10%)
Plagioclase Major mineral (>10%)
Carbonate Subordinate mineral (1-10%)
Chlorite Subordinate mineral (1-10%)
Epidote Subordinate mineral (1-10%)
Biotite Subordinate mineral (1-10%)
Opaque Accessory mineral (<1%)
Garnet Accessory mineral (<1%)

Photo no. 1 showing Altaskifer, naturflate"

Operations
From - To Activity Comments
1925 - 1960 Regular production Company/Institution :Altaskifer AL
Driften startet en gang i 1920-årene. Det antas at den stoppet på 1960-tallet.

Deposit rock
Lithology: Quartzrich flagstone Weathering colour:
Era: Proterozoic Period:
Dating: Method:
Genesis: Sedimentary/metamorphic Form: Layer
Main texture: Schistose
Main grain size: Fine grained (< 1 mm) Main alteration:
Strike/Dip: 243 / 12 Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Proterozoic Period:
Province: Caledonides
Geotec.unit: Kalak Nappe Complex
Tectonic complex: Nalganasdekket
Igneous complex:
Group: Formation:

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Schistosity Strike/Dip :117 / 12

Information(s) in free text format
Description
Flere gamle brudd ligger langs en linje som starter på vestsiden av dalen (nær dalbunnen) og oppover skråningen på østsiden. Skråningens helning sammenfaller her med skiferlagenes. Forekomsten er tilgjengelig uten overfjell, men adkomsten er meget vanskelig. Altaskiferen er en finkornet, tett og svært sterk kvartsskifer. Spaltetykkelsen varierer normalt fra 5-7 mm til 3 cm. De mest tyntspaltende variantene er særdeles godt egnet til takskifer, mens de mer tyktspaltende brukes til gulvflis, heller og trinn. Altaskiferens overflate kan variere fra mørk grå til lys grønnlig grå, og er normalt jevn og finkornet. I noen felt finnes hvite, røde eller brune, elliptiske flekker på overflaten. Skiferen ved Storgraset er stort sett tyntspaltende (10mm), men kløven kan være tung. Oppsprekning er i tillegg til den vanskelige beliggenheten hovedproblemet med forekomsten. Det antas at den i overskuelig fremtid ikke kan ansees til å være av noen særlig økonomisk interesse.
Examples
Altaskiferen er en svært slitesterk og holdbar stein til mange formål, inklusiv tak, belegning innen- og utendørs og fasadeplater. I likhet med annen skifer kan kombinasjon av fukt og montering i Portlandssementbasert mørtel forårsake misfarging (skjolddannelser). Altaskiferen er Norges mest brukte og best renommerte takskifer. Den er også hyppig brukt som gulvflis og belegning i bygninger, plasser, fortau, stasjonsarealer og liknende i Norge og utland (særlig Tyskland og nNederland). Eksempler på bruk av Altaskiferen: Torgallmenningen i Bergen (belegning) Universitetet i Rotterdam, Nederland (gulvflis) SAS teknisk, Gardermoen Fisketorget, Bergen (belegning) Fretheim hotel, Flåm, (tak) Sametinget, Karasjok Universitet, Tromsø Storgt. Tromsø (belegning) Torget, Kabelvåg (belegning) Vejle trafikksenter, Danmark Hammarby sjøstad, Stockholm Paseo Maritomo, Barcelona (belegning)
Location
Forekomsten ligger lengst syd i Østerelvdalen, som er en sidedal til Tverrelvdalen. Det er ikke vei inn til forekomsten (rundt 4 km til nærmeste kjørbare vei).

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Detalj fra skiferbrudd, Storgraset"
Photo no. 2 showing Storgraset skiferforekomst, sett mot SØ"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Heldal, T.; Zwaan, B.; Tegner, C.; Holst, B.; Karlstrøm, H. , 1997
Geologiske undersøkelser av Altaskiferen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.064;111 pages
Abstract:
Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart. Prosjektet har resultert i: - Påvisning av nye forekomster av Altaskifer - Avgrensning av skifersonens utbredelse - Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling - Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer. For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter.

Fareth, Eigill , 1972
Skiferundersøkelser i Finnmark fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/7 A-C;49 pages
Abstract:
Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C). Undersøkelsene danner en fortsettelse av arbeidet i 1970 (NGU-rapport 968 E), med hovedvekt på detaljundersøkelser i bruddene. Rapporten tar for seg Alta- områdets geologi, skiferens egenskaper og detaljert beskrivelse av de enk- elte felter. Skiferens kvalitet i de ulike områder er vurdert. To områder blir foreslått som egnet for industriell skiferdrift. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et kartotek over de undersøkte lokaliteter.


The fact sheet was created on 22.11.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway