English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1942 - 601
	(Sist oppdatert 19.jan.2024)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Økonomisk:

Kan være viktig , (Stadfestet 26.jan.2005 av Tom Heldal)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 19.nov.2012 av Bjorn Lund)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	kvartsittskifer	Klassifikasjon :Klyvde plater	Farge :Grålig
		Fargespill :	Homogenitet :Middels god
		Litologi :	Kornstørrelse :Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Hovedmineral (>10%)
		Granat	Underordnet mineral (1-10%)
		Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
		Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Karbonat	Aksessorisk mineral (<1%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate" Foto nr. 2 viser "Håndstuff"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift
	1998 - 1998	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtextur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	150 / 12	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Nappojåkka-gruppen

Formasjon:

Loddevagge meta-arkose formasjon

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Ikke definert	Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
	Ikke definert	Biotitt	Hovedmineral (>10%)
	Ikke definert	Feltspat	Hovedmineral (>10%)
	Ikke definert	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Ikke definert	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Ikke definert	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Karbonat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :150 / 12

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Tjuvdalen skiferforekomst ligger i Reisadalen. Den nås etter ca. 1 km gange fra riksveien (ved Rognmo) og består av flere små, delvis gjengrodde brudd beliggende i en åsside. Skiferen ble anvendt som takstein. I 1960-åra ble drift forsøkt gjenopptatt uten at en lyktes. Tjuvdalen og forekomstene Sappen (TR0019) og Holmbo (TR0017) opptrer innen samme bergartsenhet over en strekning på 5 km. Skiferen i disse er så lik av karakter at de 3 forekomstene høyst sannsynlig ligger innenfor en og samme skifersone. Skiferen er geologisk å betegne som en meta-arkose. Den er forholdsvis mørk og dens relativt høye innhold av glimmermineralene biotitt og muskovitt gir en pen rødbrun og sølvfarvet overflateglans. Synlig mektighet av godt spaltbar skifer, som er tilsvarende den gode skiferkvaliteten i Holmbo og Sappen, er kun 3 m. Under denne sonen forekommer en usikker, men mulig skiferkvalitet av opptil 3 m mektighet, mens bergarten ovenfor den brutte skifersonen synes helt ubrukbar. Den brutte skiferen er lite forurenset og har akseptabel planhet i partier, men er forringet av endel oppsprekning i to retninger ca. normalt på skifrigheten. Sprekketettheten er såpass stor at det sannsynligvis vil være vanskelig å produsere plater av rimelig størrelse fra Tjuvdalen. Videre anses Tjuvdalen som et lite interessant område ut fra ugunstig beliggenhet og liten mektighet, men andre deler av skifersonen som ligger nær vei kan ha et potensiale. Skiferen kan også ha et potensiale til murestein.

Brukseksempler

Bruksområder: Takstein

Fri tekst

I. K.: Tjuvdalen skiferforekomst ligger i Reisadalen. Den nås etter ca. 1 km gange fra riksveien (ved Rognmo) og består av flere små, delvis gjengrodde brudd beliggende i en åsside. Skiferen ble anvendt som takstein. I 1960-åra ble drift forsøkt gjenopptatt uten at en lyktes. Tjuvdalen og forekomstene Sappen (TR0019) og Holmbo (TR0017) opptrer innen samme bergartsenhet over en strekning på 5 km. Skiferen i disse er så lik av karakter at de 3 forekomstene høyst sannsynlig ligger innenfor en og samme skifersone. Skiferen er geologisk å betegne som en meta-arkose. Den er forholdsvis mørk og dens relativt høye innhold av glimmermineralene biotitt og muskovitt gir en pen rødbrun og sølvfarvet overflateglans. Synlig mektighet av godt spaltbar skifer, som er tilsvarende den gode skiferkvaliteten i Holmbo og Sappen, er kun 3 m. Under denne sonen forekommer en usikker, men mulig skiferkvalitet av opptil 3 m mektighet, mens bergarten ovenfor den brutte skifersonen synes helt ubrukbar. Den brutte skiferen er lite forurenset og har akseptabel planhet i partier, men er forringet av endel oppsprekning i to retninger ca. normalt på skifrigheten. Sprekketettheten er såpass stor at det sannsynligvis vil være vanskelig å produsere plater av rimelig størrelse fra Tjuvdalen. Videre anses Tjuvdalen som et lite interessant område ut fra ugunstig beliggenhet og liten mektighet, men andre deler av skifersonen som ligger nær vei kan ha et potensiale. I. L.: Omtalt i Naturstein i Troms av T.O.Andreassen i oversikt over naturstein i Troms.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Kjølle, Idunn ; Lund, Bjørn , 1999

	Undersøkelser av skifer og ultramafiske forekomster i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.075;24 sider

Abstrakt:

Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

Øvereng, Odd , 1972

	Skiferundersøkelser i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/6;110 sider

Abstrakt:

En rekke skiferforekomster er blitt undersøkt. De fleste er uten økonomisk interesse. Enkelte kan være økonomisk interessante og bør undersøkes nærmere. Forekomstene i Reisadalen, Nordreisa kommune er lovende. Fortsatt drift i Holmevatn, Nordreisa kommune er anbefalt. Det anbefales prøvedrift på forekomstene Nordkjosbotn (Balsfjord kommune) og Olderbakken (Storfjord kommune). Forekomstene Taskebyvågen og Eneset (Skjervøy kommune) anbefales detalj- kartlagt.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

	Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider

	Abstrakt:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Vasshaug, Albert , 1973

	Prøvedrift/undersøkelser av skiferfelt Nordreisa

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6524;3 sider

	Abstrakt:
	Generelle betraktninger om oppstarting av skiferbrudd i Nordreisa som inne- holder store områder av kvartsittiske skifre. To forekomster nevnes, men ingen opplysninger er tatt med om disse.

Sverdrup, Thor L. , 1969

	Oversikt over det rapportmateriale NGU har ang. mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer i Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 B;63 sider

Abstrakt:

Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran. Deretter trekkes konklusjoner vedrørende de enkelte råstoffers potensiale basert på rapportmateriale og publikasjoner. Sammendrag av undersøkelser utført sommeren 1969: Sørstraumen i Kvænangen kommune; drift på skifer. Vaddas: skifer. Småfallen skifer med- fører evt. rasjonell brytning og foredling. Steinsvik; skifersone av en slik størrelse at den må følges opp videre. Holmevann; feltet karakteriseres som lovende. Reisadalen; forekomsten ved Holmbo prioriteres ved videre under- søkelser. Olderdalen; ikke egnet for skiferproduksjon. Nordkjosbotn; befaring vil finne sted etter prøvedrift. Storbukt; drift i liten skala, videre under- søkelser blir ikke foretatt. Møllerhaugen; videre undersøkelser prioriteres lavt. Videre ble en rekke uran-forekomster befart, og opplegg for videre undersøkelser gitt.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

NGU Rapport 6124

NGU Rapport 6547

NGU Rapport 1164/?

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse