English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1933 - 603
	(Sist oppdatert 12.sep.2012)

Betydning

Offentlig:

Not Assessed (reg. 21.03.2017)

Economical:

Kan være viktig , (Confirmed 12.sep.2012 by Leif Furuhaug)

Historical:

No , (Confirmed 11.sep.2012 by Leif Furuhaug)

Products

Commercial Name

Product description

	Murestein	Classification :Cleaved slabs	Colour :White
		Play of colours :	Uniformity :Good
		Lithology :Quartzrich flagstone	Grain size :Medium grained (1-3 mm)

Mineralogy:

		Feldspar	Major mineral (>10%)
		Quartz	Major mineral (>10%)
		Mica	Major mineral (>10%)

Photo no. 1 showing Håndstuff"

	Heller på grunnmur	Classification :Cleaved slabs	Colour :White
		Play of colours :	Uniformity :Good
		Lithology :Quartzrich flagstone	Grain size :Medium grained (1-3 mm)

Photo no. 1 showing Grunnmur"

Operations

	From - To	Activity	Comments
		Pitting

Deposit rock

	Lithology:	Kvartsskifer	Weathering colour:
	Era:	Paleozoic	Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Main texture:	Skifrig

Main grain size:

Middelskornet (1-3 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Schistosity	Strike/Dip :18 / 2

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er tilnærmet hvit kvartsitt. Enkelte flater er lys brune og rosa, noe som sannsynligvis skyldes rust fra et jernholdig mineral. Bergarten er middelskornet og har tynne lag av muskovitt som gjør den skifrig, men det er for lite muskovitt til å gi skikkelig god spaltbarhet. Det er også tildels langt mellom muskovittlagene, ofte 5-10 cm, som gjør at den spalter tykt og er best egnet til murestein. Endel stikk gjør den uegnet for uttak av større heller i området rundt bruddet, men skiferen dekker store arealer som ved kartlegging kunne finne fram til bedre lokaliteter. På strekningen Skutvika-Sandsvika, en strekning på ca. 5 km ser en veiskjæringer av skiferen på det aller meste av strekningen, så den representerer en stor ressurs. Til tross for den store utbredelsen er det kun ett kjent uttak. Det var under krigen (1940-19459) det ble tatt ut begrensede mengder skifer her av tyskerne. Bruddet ser i dag ut som en lang skjæring, og det er vanskelig eksakt å si hvor det starter og slutter, men lengden er ca. 40 m. Skiferen ligger tilnærmet flatt og fortsetter nedover lia helt til sjøen. Mektigheten er derfor på minst 50 m. En kan kanskje tenke seg at murestein av naturstein i framtida ble en aktuell eksportvare til nærliggende land i Europa. I tilfelle ville denne forekomsten representere en formidabel ressurs der den ligger i sjøkanten, flattliggende med gunstig helning på terrenget.

Beliggenhet

Skiferen kan sees i veiskjæringer på det meste av strekningen Skutvika-Sandsvika, en strekning på ca. 5 km. Det gamle bruddet fra krigens dager ligger i lia 75 m NØ for veien og ca. 300 m sør for bebyggelsen i Sandsvika.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Bruddet" Photo no. 2 showing Bruddveggen" Photo no. 3 showing Ved sjøen rett ned for bruddet"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971

	Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 pages

Abstract:

Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Landmark, Kåre , 1967

	Description of the geological maps "Tromsø" and "Målselv", Troms I. The Precambrian window of Mauken-Andsfjell.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.247;172-207 pages

Abstract:

This paper is the first part of a description of the bedrock on the two 1:100 000 map sheets, "Målselv" and "Tromsø". The geological map "Målselv", accompanies the paper. This part deals with the "window" of Precambrian rocks exposed beneath the Caledonian nappes in Målselv, just N of latitude 69 N. The basement consists of mountainious areas that rise far above the surrounding Precambrian peneplane. These Precambrian rocks are composed of two main units, the Mauken amphibolite and the Andsfjellet granodiorite. The amphibolite is thought to be a meta-basalt. Chemical analyses indicate a "normal", relatively acid, basaltic composition. The analyses are compared to analyses of meta-basalts from other parts of the North Scandinavian Precambrian. The granodiorite is believed to be a product of a Precambrian granitisation. Chemical analyses of the granodiorite are given. It is shown to have an intrusive contact against the amphibolite. The junction between these two Precambiran units and the overlying schists is a pronounced thrust plane, which is a part of the Caledonian "major thrust". The question whether these basement outcrops formed actual mountains as early as in the Precambrian, ot whether they result from a Caledonian uplift is discussed, and the latter hypothesis is thought most likely.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	19336030001	Hand specimen	Stored :Løkken/...Size(kg) :1 Kommentar :Kvartsskifer

---

Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse