English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1902 - 601
(Sist oppdatert 06.jul.2012)

Navn på forekomstområde : Brokskard
(Objekt Id : 1902,601,00,00)

Lokalisering
Fylke : Troms (19) Kommune : Tromsø (1902)
Kart 1:50000: Tussøya (1434-2) Kart 1:250000: Tromsø
Markeringspunkt: Lengdegrad: 18.5373740 Breddegrad: 69.5117490
EU89-UTM Zone 34 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 403825 m. Y-koord: 7713362 m.

Materialtype
Hovedtype: Kleberstein og serpentinitt Subtype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Økonomisk: Kan være viktig , (Stadfestet 23.mai.2005 av Leif Furuhaug)
Historisk: Nei , (Stadfestet 17.feb.2012 av Leif Furuhaug)

Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon : Farge :Grønn
Fargespill : Homogenitet :
Litologi : Kornstørrelse :

Mineralogi:
Magnesitt Hovedmineral (>10%)
Talk Hovedmineral (>10%)
Serpentin Underordnet mineral (1-10%)
Erts Underordnet mineral (1-10%)

Forekomstbergart
Litologi: Kleberstein Forvitringsfarge:
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Her opptrer en lys klebersten i kvartsførende glimmerskifer. Forekomsten er svært overdekket og grensene til sidebergartene er ikke blottet. Talkinnholdet er imidlertid meget høyt. Bergarten er vurdert for bløt til å kunne nyttes som bygningsstein, og det relativt høye magnesittinnholdet tilfredsstiller ikke kravene til 1. og 2. sort til formaling. Det må gjøres røsking for å kunne avgjøre forekomstens størrelse. Forekomsten er registrert som kleberforekomst med no. 62009 i den nasjonale databasen for naturstein. Den ligger på Malangshalvøya på sørsiden av fjorden Malangen i Tromsø kommune. Forekomsten er ikke tegnet inn på kartblad Tromsø i M 1:250 000 (Zwaan et al. 1998). Området er kartlagt i M 1:50 000 av Kristensen (1983) som en del av en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Tromsø. Forekomsten er befart en rekke ganger opp gjennom tidene (Torgersen 1950, Hultin 1970a, Andreassen 1994a,b). Hultin (1970a) beskriver kleberen som en stein av dårlig kvalitet. Forekomsten er beskrevet av Andreassen (1994b) og fått registreringsnummer 19.0202 i registeret til Mineralutvikling. I denne oversikten er kleberen beskrevet som dels god kvalitet kleber og dels meget talkrik kleber. Det er angitt at kleberen kan ha en talkmengde på opptil 80 %. Den er betegnet som en lys kleber med lys grønnlig farge. H. Gautneb (pers. medd.), som også har befart forekomsten, karakteriserer kleberen som meget talkrik og lys. Overdekningen i området er omfattende. Kleber finnes i utgående oppe i dalsidene som ikke er ordentlig kartlagt, og en stor ansamling av kleberblokker finnes nede i dalbunnen. Det finnes dolomitt i dalsidene, og i følge Gautneb kan kleberen være en omdanning av dolomitten. Brokskard-forekomsten har vært kjent lenge og er besøkt av mange på korte befaringer. Bergmester J. C. Torgersen (1950) befarte den største kjente fastfjellsforekomsten, en 27 m lang linse av meget talkrik kleberstein oppe i Svartholla, ca. 200 moh. Torgersen antok at man kunne ta ut anslagsvis ca. 4000 tonn kleber i dagbrudd på forekomsten, resten måtte tas ved underjordsdrift. Klebersteinen var den gang hovedsakelig vurdert som råstoff til formaling. Torgersen anmerker videre at det er mye løsblokker av kleber nedover fra Svartholla samt i bunnen av dalen, og mener "det skulle være utsikt til også å finne andre forekomster i fjellet når dette blir bedre undersøkt". Hultin (1970a) beskriver forekomsten som bolleformet og bergarten som lys grønn, homogen og relativt bløt. Mineralselskapet er hovedsakelig talk og magnesitt med serpentin og magnetkis som underordnede mineraler. Den beskrives som for bløt til bygningsstein. Hultin antar videre at klebersteinen står i forbindelse med en serpentinittkropp som opptrer i bekkeskjæringen 40 - 50 m nedenfor klebersteinslokaliteten og at det foreligger en jevn overgang fra serpentinitt til kleber. Kristensen (1983) nevner ikke noe om selve Brokskard-forekomsten og kommenterer heller ikke kleberstein som en ressurs. Han beskriver imidlertid en del ultramafiske linser innenfor et litt større område, Brokskardtinden, Bogfjellet og Klubben (avsnitt 5.15.8). Andreassen (1994a) nevner forekomsten ved Svarthullbekken, men skriver videre at det er vanskelig å få noen oversikt over forekomstens størrelse og orientering på grunn av overdekket. Andreassen nevner knauser med talkrik kleberstein og andre knauser av serpentinitt med innslag av talk og anbefaler avdekking i mindre områder, eventuelt boring med lett utstyr. Gautneb (pers. medd.) besøkte området i 1999. Ifølge Gautneb opptrer kleberstein innenfor et ca. 100 x 100 m stort område lokalisert nede ved Brokskardelva på dennes SV-bredd. Gautneb (2000) gir data fra hvithetsmålinger på prøver av kleberen fra forekomsten som viser høy hvithet på rågodset. Området ved Olderskoghaugen er et rasområde med gigantiske blokker. Det opptrer store mengder ultramafiske blokker og enkelte antatte blotninger i rasura. I rasura fins kjempeblokker på opptil 500 - 1000 tonn av delvis fortalket serpentinitt. Den største observerte blokka har løsnet langs talkårer i serpentinitten. Det ultramafiske materialet i ura består av alle overganger fra dunitt via serpentinitt til en svart kleberstein. Den lys grå kleberen har 80-90 % talk og er meget bløt og fin. Det er målt magnetisk susceptibilitet på ultramafitten og sidesteinen til kroppen i Brokskardet. Det er nok kontrast til at ultramafittens begrensning kan kartlegges med magnetiske målinger i felt. I tillegg til selve Brokskard-forekomsten fins det flere ultramafiske linser i fjellområdene omkring. Kristensen (1983) beskriver en 10 m mektig linse med ultramafitt ved Brokskardtinden (kartblad Lenvik, 1433.1, med koordinater UTM 403500/7711300). Denne er beskrevet som serpentinitt med noe talk. Kristensen beskriver også en serpentinittlinse (5 x 10 m) på Bogfjellet (kartblad Tussøya, 1434.2 med koordinater UTM 405500/7714200). Dette er omkring 1,5 km fra forekomsten i Brokskardet. Videre nevner Andreassen (1994a) at han på østsiden av Brokskarddalen har observert "ultramafisk materiale" i 400-500 m høyde. Vurdering Potensialet er ikke godt nok utredet og bør undersøkes bedre. Alle befaringene som hittil er gjort er relativt overfladiske og inneholder lite detaljinformasjon. Området bør gis en mer omfattende undersøkelse. Det gjelder selve Brokskard-forekomsten og området rundt, Bogfjellet, Brokskardtinden og Klubben. Området er sterkt overdekket, noe som gjør det vanskelig å få god oversikt over ultramafittlinsen i Brokskard-forekomsten. Fra beskrivelsen er reserven av kleber liten. Magnetiske målinger må inngå i en videre undersøkelse av Brokskardet. Slike målinger kan også gjøres rekognoserende på de andre uktramafittlinsene i området dersom de er sterkt overdekket.
Beliggenhet
Forekomsten ligger ca. 300 meter opp langs elva ved Svarthull-bekken syd for Brokskard på kartblad Tussøya, 1434.2 og har koordinatene UTM 404100/7713800 (senterkoordinater for blokkfeltet i Olderskoghaugen). For å komme til Brokskardet kan en enten reise fra Tromsø på Rv. 862 på Kvaløya, ta ferga over Straumsfjorden (Rystraumen) fra Larseng til Vikran og derfra kjøre fylkesveien drøyt 10 km vestover på sørsiden av Straumsfjorden til Brokskard. Den andre muligheten er å kjøre Rv. 858 fra Storsteinnes til Vikran. Fra fylkesveien gjennom Brokskard er det ca. 500 m å gå opp til forekomstområdet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"
Foto nr. 2 viser "Rasgrop"
Foto nr. 3 viser "Inskripsjoner i kleberblokk"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
En vurdering av kleberpotensialet i Troms
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.077;93 sider
Abstrakt:
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms. De fleste av ultramafittene/klebersteinsforekomstene som fra tidligere var kjent, beskrevet og koordinatfestet er ikke befart i forbindelse med dette prosjektet. Det gjelder også den eneste forekomsten, Grunnes i Målselv, som er i drift. I rapporten er det gjort en kort sammenfattende beskrivelse av disse tidligere kjente forekomstene samt gjort en vurdering ut fra eksisterende materiale om de har et potensiale for kleberstein. På basis av litteraturgjennomgangen er et prioritert utvalg av ultramafitter/forekomster befart. Undersøkelsen omfatter også en rekke ikke nærmere beskrevne ultramafitter som er inntegnet på de nyeste trykte eller preliminære berggrunnsgeologiske kartene, eller som vi har fått kjennskap til gjennom annen informasjon. Det er gjort en kartlegging av ultramafittenes grad av kleberomvandling samt en prøvetaking der det ble funnet kleberstein. Feltarbeidet har også ført til funn av ultramafittkropper, noen med kleberomvandling, som ikke tidligere var kjent. De enkelte ultramafittkroppene som er undersøkt er gitt en kort beskrivelse, spesielt med hensyn til kleberomvandling. Det er gjort en vurdering av forekomster/områder, samt gitt et prioritert forslag til videre arbeider i noen utvalgte områder. De viktigste forekomstene/områdene som er anbefalt videre undersøkt er: Brokskard-området i Troms kommune, Russelv-sonen i Lyngen kommune, Tillermoen-området i Målselv kommune, Sørreisa-området i Sørreisa kommune, Grøtsteinsberget, Hest

Zwaan, K.B.; Fareth, E.; Grogan, P.W. , 1998
Tromsø. Berggrunnskart Tromsø M 1:250 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider
Abstrakt:
Beskrivelsen finnes på kartet.

Torgersen, J.C. , 1950
Kobbergruver i Troms
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1294;3 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 50187, 50202. En kort vurdering av ev. drift og produksjon av forekomstene i Vaddas og Måskodalen. Det blir i første omgang anbefalt å sette i gang med underssøkelsesarbeide.

Hultin, Ivar , 1970
Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. Befaring av industrimineralforekomster i Troms og Nordland fylker.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 G;61 sider
Abstrakt:
Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.

Kristensen, Stein-E. , 1983
Strukturgeologiske og petrologiske undersøkelser av de øverste tektonostratigrafiske enheter på Malanghalvøya, Troms.
;UiTø Inst. for bio/geologi;AVHANDLING

Andreassen, Tor Otto , 1994
Kleber i Troms
;Mineralutvikling AS;RAPPORT;14 bl. sider

Kjølle, Idunn ; Lund, Bjørn , 1999
Undersøkelser av skifer og ultramafiske forekomster i Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.075;24 sider
Abstrakt:
Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

Nilsson, Lars Petter ; Lindahl, Ingvar , 2005
Oppfølgende undersøkelse av utvalgte klebersteinforekomster i Troms fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.084;19 s. sider
Abstrakt:
Forkortet. En gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke med påfølgende rapportering i 2002 (Lindahl & Nilsson 2002) ga en oversikt og vurdering av de aller fleste kjente klebersteinsforekomstene i fylket. Det ble gitt en anbefaling om oppfølgende undersøkelser av disse arbeidene i 2003. Bevilgning for de oppfølgende undersøkelsene ble gitt for 2004 i et omfang på omkring halvparten av den foreslåtte innsatsen. Disse arbeidene ble på grunn av kapasitet og sykdom bare delvis gjennomført i 2004, mens det resterende ble gjort i juni 2005. Flere av de øvrige undersøkte forekomstene kan ha et visst økonomisk potensiale, men de har umiddelbart verken en størrelse eller kvalitet som gjør at det anbefales ytterligere oppfølging. For å få et fullstendig bilde over mulige forekomster gjenstår noe arbeid. De arbeidene som er gjort har gitt en bedre oversikt over ressursene av kleberstein i Troms og flere mindre forekomster kan brukes til råstoff for suvenirer er registrert.


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse