English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1942 - 607 | |||||
(Sist oppdatert 14.mar.2019) |
Navn på forekomstområde : Gjøvarden |
(Objekt Id : 1942,607,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Nordreisa (1942) |
Kart 1:50000: | Rotsund (1634-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 20.9515130 | Breddegrad: | 69.9188920 |
EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 498141 m. | Y-koord: | 7756828 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Kvartsittskifer | |
Murestein(Y/N): |
Produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
Økonomisk: | Kan være viktig , (Stadfestet 26.jan.2005 av Tom Heldal) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 19.nov.2012 av Bjorn Lund) |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Kvartsittskifer/øyegneis | Klassifikasjon :Klyvde plater | Farge :Grålig | |
Fargespill : | Homogenitet : | ||
Litologi : | Kornstørrelse :Middelskornet (1-3 mm) |
Mineralogi: |
Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
Glimmer | Hovedmineral (>10%) | ||
Granat | Underordnet mineral (1-10%) |
|
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Befaring |
Forekomstbergart |
Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
Hovedtextur: | Skifrig |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :40 / 10 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
På nordøstsiden av fjellet Gjøvarden er det ved foten av fjellet en skiferførende kvartsittsone. Inn til bruddet går en 600 m lang vei. Sonen har en mektighet på 15 m med forholdsvis mørk grå og knudret overflate. Skiferen spalter lett i gunstige tykkelser. Det er anslått at en fortsatt minst kan ta ut 180 000 kvadratmeter salgsvare. Murestein av god kvalitet og form. |
Beliggenhet |
På nordøstsiden av fjellet Gjøvarden er det ved foten av fjellet en skiferførende kvartsittsone. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Hatling, Harald , 1975 |
Skiferundersøkelser i Troms. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/5;36 sider |
Abstrakt: | |
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1974. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 7 delrapporter. Nordkjosbotn; det ble sommeren 1974 foretatt prøve- bryting i en skifersone, men NGU anser ikke forekomsten for å være driv- verdig, spesielt på grunn av for liten mektighet. Tamokdalen; små mengder skifer er tidligere tatt ut på NV-siden av Melkefjellet, men området ansees ikke å ha store nok kvanta med god skifer. Reisadalen; et område ved Svart- foss hvor bergarten er en tildels skifrig meta-arkose, ble befart med hen- blikk på å finne drivverdig skifer, men resultatet ble negativt. Rotsund- halvøya; fem lokaliteter hvor det tidligere er tatt ut takskifer, ble befart. Ingen av stedene har drivverdig skifer etter dagens krav. Uløy; tett opp- sprekking, folding og kvartsfylte stikk gjør skiferen ubrukbar. Gjøvarden; generelt er fjellet for mye foldet og oppsprukket. Det N-ligste av mange gamle brudd i sonen ansees likevel å ha drivverdig skifer i store nok kvanta til at den kan tas ut. Pinnabakkfjellet; et område oppe på fjellet ansees å ha endel drivverdig skifer, men området ligger uveisomt til. |
Wennberg, Johan , 1954 |
Rapport fra en befaring av Nordreisa skiferbrudd |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6497;3 sider |
Abstrakt: | |
Feltet ligger 4 km N for Bakkeby. Lengden på to parallelle horisonter er 500-700 m. Kvaliteten synes god, med lokale foldninger og innimellom partier av dårligere kvalitet. Det meste av den brytbare skiferen ligger nedenfor veien, som i skjæringen viser gode snitt. Flere undersøkelser er nødvendig for å vurdere muligheten for drift. |
Vasshaug, Albert , 1971 |
Skiferdrift, Erling Hansen, Hamneidet |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6496;2 sider |
Abstrakt: | |
Det er lite skifer å se i berget, men "det er mulig at der også kan finnes endel brukbar skifer". Noe materiale må taes ut slik at kvaliteten bedre kan undersøkes. Bruddet tenkes brudt som attåtnæring. |
Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |