English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1943 - 604
	(Sist oppdatert 01.mar.2019)

Betydning

Offentlig:

Not Assessed (reg. 21.03.2017)

Economical:

Viktig , (Confirmed 28.mai.2017 by Tom Heldal)

Historical:

No , (Confirmed 15.okt.2012 by Bjorn Lund)

Products

Commercial Name

Product description

	Sølvskifer	Classification :	Colour :Grayish
		Play of colours :	Uniformity :
		Lithology :	Grain size :

Mineralogy:

		Feldspar	Major mineral (>10%)
		Quartz	Major mineral (>10%)
		Mica	Major mineral (>10%)
		Garnet	Subordinate mineral (1-10%)

Photo no. 1 showing Naturflate" Photo no. 2 showing Naturflate" Photo no. 3 showing Håndstuff"

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1930	Regular production

Deposit rock

	Lithology:	Glimmerskifer	Weathering colour:
	Era:	Paleozoic	Period:	Ordovician
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:	Lag
	Main texture:	Skifrig

Main grain size:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	170 / 20	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Not defined	Quartz	Major mineral (>10%)
	Not defined	Feldspar	Major mineral (>10%)
	Not defined	Mica	Major mineral (>10%)
	Not defined	Garnet	Subordinate mineral (1-10%)

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Schistosity	Strike/Dip :170 / 20

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Langs vestsiden av Sandnesdalen ligger en sone av granatglimmerskifer. Mektigheten er anslått til 15-20 m. Skiferen er ekstremt rik på glimmer, noe som gir spalteflatene et sølvglinsende utseende, herav navnet "Sølvskifer". Skiferen er forholdsvis tungtspaltende og oppsprukket. Platetykkelsen varierer fra 0.5-3 cm. Skiferen er bløt og egner seg ikke der hvor slitasjen er stor, men på grunn av sitt spesielle utseende egner den seg sikkert til visse formål som fasadekledning og utsmykking. Det er gode muligheter for funn av mer skifer innenfor sonen som strekker seg over mot Vaddas. bruddlengden lags strøkretningen er 30 m og skifersonen er 2 - 3 m. Skiferflatene er foldet og ganske oppsprukket med lag og linser av kvarts. Skiferen egner seg ikke til murestein.

Fri tekst

I.L.: Det er tatt ut skifer i Sandnesdalen og i Storsvingen. Det er samme sone som finnes i Lilleelvdalen ved Vaddas. Omtalt i Naturstein i Troms av T. O .Andreassen i oversikt over naturstein i Troms. Videre er forekomstene undersøkt av Nordskifer A/S i 1983, og av Gvein i ASPRO rapportert i . Det er gjort betydelige arbeider med å kartlegge sølvskiferen i Sandnesdalen området. Det er et stort potensiale. Den ligger 1,5 - 2 km fra vei. Den en ofte krummet som er et problem i store områder. Ved Storsvingen er skiferen undersøkt med boringer av Nordskifer A/S i 1983. Nordskifer A/S var et interkommunalt selskap som ikke eksisterer lenger. Undersøkelsene viste (Gvein) i følge rapport en god og lettspaltet skifer. Befart under utarbeidelse av Troms programmet. Forsøksdrift er gjort av en person fra Sørstraumen (Sandnes). Skiferen virket noe tungtspaltende. Litteratur: Rapp. no. 1775 internt i ASPRO

Beliggenhet

Bruddet lligger ca. 200 m fra E& på Kvænangsfjellet nærmere bestemt ved Storsvingen.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971

	Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 pages

Abstract:

Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Hatling, Harald , 1974

	Skiferundersøkelser i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/6;37 pages

Abstract:

I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk. Spildra; deler av øya har skiferførende kvarts- feltspatbergarter som er for sterkt foldet og oppsprukket til at skiferen kan brytes lønnsomt. Sørstrømmen; området har ikke drivverdig skifer. Straumfjorden; negativt resultat av leting etter drivverdig skifer. Lindo- vara; i et område ser skiferen bra ut, og det anbefales prøvedrift for bl.a. å teste skiferens spaltbarhet og oppsprekking. Holmevann; i dette området har firmaet Hansen & Søn, Sørkjosen, tatt ut en del skifer. Skifermengden er begrenset, men fortsatt drift anbefales. Alteidet; et område ble under- søkt for om mulig å finne drivverdig skifer. Resultatet ble negativt.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

	Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; pages

	Abstract:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Lund, Bjørn , 1984

	Geologisk kartlegging og vurdering av skiferressurser i området Storsvingen-Sandnesdalen, Kvænangenfjellet, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.022;8 pages

Abstract:

I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.

Gautier, A. M.; Zwaan, K. B.; Bakke, I.; Lindahl, I.; Ryghaug, P.; Vik, E. , 1987

	Kvænangen. Berggrunnskart; Kvænangen; 17341; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Navn på locality : Storsvingen 2

(Objekt Id : 1943,604,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Troms (19)

Kommune :

Kvænangen (1943)

Kart 1:50000:

Kvænangen (1734-1)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

21.6228610

Breddegrad:

69.8859090

EU89-UTM Zone 34

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

523904 m.

Y-koord:

7753272 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Skifer og hellestein	Subtype:	Glimmerskifer
			Brickstone(Y/N):

Production

	Activity:	Steinbrudd	Reserves:
	Prod. method:	Dagbrudd	Production:
	Prod. status:	Nedlagt	Volume of dump:

Betydning

Historical:

No , (Confirmed 26.sep.2012 by Leif Furuhaug)

Operations

	From - To	Activity	Comments
		Test mining

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Schistosity	Strike/Dip :150 / 18

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Denne lokaliteten ligger noen hundre meter nordvest for hovedbruddet. Skiferen og øvrige beskrivelse er som for hovedbruddet. Kvaliteten er litt bedre.

---

Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse