English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1826 - 604
	(Sist oppdatert 19.feb.2013)

Betydning

Offentlig:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Lite viktig , (Confirmed 26.aug.2004 by Leif Furuhaug)

Historical:

No , (Confirmed 26.aug.2004 by Leif Furuhaug)

Deposit rock

	Lithology:		Weathering colour:
	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:
	Main texture:

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Not defined	Feldspar	Major mineral (>10%)
	Not defined	Quartz	Major mineral (>10%)
	Not defined	Mica	Subordinate mineral (1-10%)

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Schistosity	Strike/Dip :280 / 44

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Endel store skiferplater finnes i dette området, men ganske lite synes å være tatt ut herfra. Steilere fall (44°) på skiferen her i forhold til de andre bruddene i området gjør drift vanskelig. Kanskje derfor lite er utdrevet.

Fri tekst

I. L.: Forekomsten er befart av O. Ø. og H. Hatling i 1970 og resultatene rapportert i NGU rapp. 1035/E. (Rapp i SSF arkiv) Lokalisering av forekomstene er god. Forekomstene ligger i dalføret i en smal sone med privat grunn omgitt av Statsgrunn. Skiferen er en grå kvartsittskifer som er tatt ut som takskifer. Kløven er ofte tung og spalteflatene uregelmessige. Drift i perioden 1930-55. Tatt ut flere tusen kvadrat meter takskifer. Mektigheten er 8-9 m. Konklusjon: Selve forekomsten ligger på privat grunn. Befart senere på høsten 2001 sammen med A. P. Mediås. Han mener skiferen bør vurderes og ser bra ut. Ses i sammenheng med andre skiferforekomster i Susendalen på privat grunn og Statsgrunn.

Beliggenhet

Forekomsten ligger 300-400 m nord for riksvei 804 sydøst for gården Skundberg.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Skiferplate i bruddområdet"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Poulsen, A.O. , 1941

	Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 pages

	Abstract:
	Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Øvereng, Odd; Zwaan, K.B.; Hatling, Harald , 1972

	Skiferundersøkelser i Nordland, 1971.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/5;51 pages

Abstract:

Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen. De befarte lokaliteter som ellers ble undersøkt var enten for små eller for forurenset og oppsprukket til å ha økonomisk interesse.

Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975

	Skiferundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 pages

Abstract:

I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting.

Ryghaug, Per , 1977

	Skiferundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 pages

Abstract:

Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse