English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1839 - 612
(Sist oppdatert 07.mar.2013)

Navn på deposit area : Merkåga
(Objekt Id : 1839,612,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Beiarn (1839)
Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Bodø
Markeringspunkt: Lengdegrad: 14.7515410 Breddegrad: 67.0030970
EU89-UTM Zone 33 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 489167 m. Y-koord: 7431746 m.

Materialtype
Hovedtype: Skifer og hellestein Subtype: Skifer
Brickstone(Y/N): N
Production
Activity: Steinbrudd Reserves:
Prod. method: Dagbrudd Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Lite viktig , (Confirmed 15.nov.2006 by Leif Furuhaug)
Historical: No , (Confirmed 08.mar.2010 by Leif Furuhaug)

Products
Commercial Name Product description
Takskifer Classification : Colour :Grayish
Play of colours : Uniformity :
Lithology : Grain size :

Deposit rock
Lithology: Weathering colour:
Era: Paleozoic Period:
Dating: Method:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Vegdal Formation:

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Schistosity Strike/Dip :35 / 45

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergartene i Beiardalen er dominert av kaledonsk glimmerskifer av forskjellige typer og marmor. Det er registrert 14 forekomster/lokaliteter hvor den grålige skifer er tatt ut eller vurdert kvaliteten på. Noen av skifrene er kvartsrike (Eiterjord) mens andre er bløtere, tyntspaltende og har litt karbonat (Molid). Skifersonen i Merkåga-bruddet med den beste spaltingen er ca. 5 m mektig. Skiferen er overveiende tyktspaltende med utkiling av lagene. I tillegg er skiferen stedvis foldet og løs slik at den brekker lett. Det er produsert takskifer fra forekomsten, men også heller og garnstein, hvorav noe ligger igjen i bruddet. Dybden på det ca. 20 lange bruddet er 2 – 5 m. Skiferen har et bratt fall mot nord. Skiferen er brukt som takskifer og som heller og garnstein. Mektigheten på skiferen er maksimalt 5 m og den står ganske bratt. Den har i dag liten interesse for drift. Mineralogi Skiferen består av kvarts, biotitt og muskovitt, med litt feltspatt.
Historikk
Det er anslått å være tatt ut mellom 30 og 50 m3 hvor skrotprosenten var stor.
Beliggenhet
Bruddet ligger ovenfor Merkågafossen, ca. 10 m vest for Merkåga. Det er enklest å følge merket vei mot Molia som tar av fra Rv. 813 ca. 500 m nedenfor Storjorda. Fra krysset er det ca. 1 km til gårdsveien til Molid. Fra Molid tar en skogsvei mot Merkåga som går oppover langs østsiden av Mekåga til en ser bruddet på vestsiden av elva.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Photo no. 1 showing Bruddet"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Poulsen, A.O. , 1941
Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 pages
Abstract:
Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992
Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Ryghaug, Per , 1977
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 pages
Abstract:
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.


Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse